Varmeste på 100 000 år

Mange synes at det er deilig med lengre og varmere sommer. Men er det egentlig bra for oss og naturen?

VARMT: I juli var temperaturene opp mot 33-34 grader flere steder i Norge.
Publisert Sist oppdatert

August var veldig varm for stort sett hele verden. Temperaturen på jorda var nesten 17 grader i snitt. Dette er 1,65 grader høyere enn før. Det viser nye tall fra EUs klimatjeneste Copernicus.

– Menneskeheten har ikke sett så høye temperaturer som i dag på minst 100 000 år. Det sier Samantha Burgess. Hun jobber i den europeiske organisasjonen for vær ECMWF.

Nye rekorder

Sommeren i Vest-Europa var også den varmeste som er målt. Over 1,3 milliarder mennesker opplevde sin varmeste sommer noen gang.

Det ble satt rekord i 52 land. Danmark, Tyskland, Østerrike og Polen er blant dem. Storbritannia hadde sin varmeste sommer på 142 år. I London ble det målt 38,1 grader.

Havet var også varmt i august. Bare i mars 2024 har overflaten i havet vært like varm.

Hva førte varmen til?

Varmen fører til store problemer. Her er noen av dem, ifølge The Guardian:

  • Over 35 000 mennesker døde i hetebølger i sommer.

  • Det har vært flere store skogbranner.

  • Bønder får mindre mat ut av avlingene sine.

  • Det skjer flere naturkatastrofer.

Lite vann

Varmen og tørken førte til lite vann i flere elver i Europa:

  • Elvene Rhinen og Donau 

  • Deler av elvene Seinen, Rhône, Loire

  • Det var også uvanlig lite vann i Glomma i Norge.

Dette gir store problemer for mennesker, matproduksjon, økonomi og natur.

Hvorfor skjer dette?

Forskerne peker på to viktige grunner:

  • Utslipp av klimagasser fra mennesker. Det fører til global oppvarming.

  • Værfenomenet El Niño. I år kan det bli det kraftigste som er målt i år.

Sommeren viser at klimaendringene skjer nå. Verden må kutte utslipp og forberede seg på mer ekstremvær, sier Andreas Bjelland Eriksen. Han er Norges klima- og miljøminister.

Hva er Parisavtalen?

Parisavtalen er en avtale om klima. Avtalen ble laget i 2015 på et stort FN-møte i Paris. Nesten alle land i verden har skrevet under den.

Landene bør nå disse målene innen 2030:

  • Jorda skal ikke bli mer enn 2 grader varmere. Målet er å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader.

  • Landene må forberede seg på mer ekstremvær.

  • Rike land skal gi penger til fattige land. På denne måten kan de også kutte sine utslipp.

Alle land må lage en plan for hvordan de skal slippe ut mindre klimagaser.

Hvordan ligger verden an?

Verden er ikke i rute til å nå målene i Parisavtalen. Landene må jobbe mye mer. Dette viser en rapport fra FN.

Forskerne har undersøkt hvordan det går med de ulike målene:

  • 35 prosent er i rute. Bare 18 prosent av målene blitt nådd i tide. 17 prosent har god fremgang.

  • 48 prosent har for liten fremgang. Utviklingen får altfor sakte til å nå målene.

  • 18 prosent har blitt verre. Situasjonen har blitt dårligere enn den var i 2015.

Det gjøres mye bra for klimaet, men utslippene fortsetter å øke. Verden må bruke mindre olje, kull og gas for å endre situasjonen, skriver FN på sin nettsiden.

Andre kilder: NRK, VG og Lille norske leksikon.