– Vestlige styrker er russiske mål

Torsdag 4. september ble det holdt et møte i Paris. Mange land deltok i møtet. De skulle snakke om garantier for sikkerheten til Ukraina etter krigen er over. 

Nå har 26 land gått sammen om å love sikkerhet for Ukraina. Det sier nyhetsbyrået NTB.

Garantien inkluderer blant annet militære styrker på ukrainsk jord. Det skal hindre Russland fra å invadere Ukraina på nytt etter en fredsavtale. 

Hvilke land det er og konkrete planer om hva garantien går ut på er fortsatt holdt hemmelig. 

Det vi vet er at de 26 landene har lovet å stille enten med militære styrker i Ukraina eller med støttestyrker til lands, til sjøs eller i luften. 

Presidenten i Ukraina heter Volodymir Zelenskyj. Han var i Paris under møtet. Norges statsminister Jonas Gahr Støre deltok over nett. 

Krangler om Nato

Krigen mellom Russland og Ukraina har pågått siden Russland invaderte landet i 2022. Det har vært flere forsøk på samtaler om fred. 

For å forhandle om fred vil Ukraina ha garanti for at Russland ikke kan angripe på nytt. Det ønsker de at andre land hjelper til med.

Det vil ikke Russland gå med på. Om vestlige styrker går inn i Ukraina vil de bli sett som mål for militære angrep. Det sa Russland sin president Vladimir Putin på fredag. 

Putin gjentok at det er helt uaktuelt å la Ukraina bli med i Nato. Å hindre at Ukraina ble med i Nato var en av grunnene til at Russland invaderte. 

Sjefen for Nato heter Mark Rutte. Han har gjort det klart at Russland ikke har rett til veto i saken. 

– Ingen konkrete planer

Norge har ikke tatt stilling til saken ennå, ifølge NTB. 

Byrået Kantar har gjort en undersøkelse for fagbladet Forsvarets Forum (FF). Der svarte over halvparten at Norge bør sende styrker til Ukraina. 1 av 4 var usikre. 

– Vi vil bidra til Ukrainas sikkerhet. Men det er ingen konkrete planer om å bidra i en styrke for å bevare freden. Det sa Aps Nils-Ole Foshaug til Forsvarets Forum.