– Mange land i Afrika får bedre økonomi. Og det er blitt fred i land som har vært i krig. Men det er fortsatt den delen av verden hvor den fryktelige fattigdommen er størst, sier Jan Egeland. Han er direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han har også jobbet med nødhjelp for verdens-organisasjonen FN.
De som bor i landene Sudan, Øst-Kongo og Den sentral-afrikanske republikk, har det forferdelig.
– I Den sentral-afrikanske republikk herjer Herrens motstandshær (LRA). Menneskene her får ingen hjelp. Det er helt fryktelig, sier Egeland.
LES MER HER: De verste katastrofene i verden akkurat nå
Han sier at de færreste vet hvor landet er. Og hvor stor katastrofen egentlig er.
Mot slutten av 2009 var i alt 27,1 millioner mennesker på flukt.
Det er ingen nye konflikter som har forårsaket masse-flukten. Konflikter i land som Kongo, Pakistan, Somalia og Sudan har skylda. De har vart lenge.
Samtidig blir det flere naturkatastrofer.
– Det er fem ganger så mange naturkatastrofer nå som på 1960- og 1970-tallet. Årsaken er trolig endringer i klimaet, sier Jan Egeland.
Egeland forklarer at det ikke er flere jordskjelv enn før. Men det blir katastrofer fordi det bor flere folk der jorda skjelver.
– Jordkjelvet i Haiti er et eksempel på det. Det bor 20 til 30 prosent flere i hovedstaden Port au Prince enn for 30 år siden. Dermed blir enda flere rammet når noe først skjer. Slik er det flere steder, sier Egeland.
Leger uten grenser er en av organisasjonene som jobber mest i de krigsherjede områdene. De mener at de verste krisene for tiden foregår i Pakistan, Sri Lanka , Kongo, Afghanistan, Somalia og Jemen.
– Disse landene sliter med aids og andre sykdommer. Folk får heller ikke nok å spise, sier Dag Horntvedt. Han er programsjef i Leger uten grenser.
Men det største problemet i Pakistan, Afghanistan og Somalia, er at landene er usikre å jobbe i.
– Konsekvensen er at folk i disse områdene ikke får hjelp.
De mister kanskje den eneste tilgangen til medisinsk hjelp de kunne fått, sier han.
Horntvedt mener at det viktigste verden kan gjøre, er å sikre at folk får helsehjelp.
–Det må utdannes helsepersonell. Det må sikres at det finnes billige medisiner. Da kan folk i fattige land også få behandling. Og vi må sikre at de som har behov for ekstra mat, får det. Den må gis trygt til mennesker som trenger hjelp, sier Horntvedt.
Behovet er stort og vil fortsatt være stort.
– Men vi kan ikke være overalt, sier Horntvedt.
Egeland mener at organiseringen av nødhjelp nå gjør situasjonen bedre når humanitære katastrofer skjer.
– Det humanitære arbeidet i verden er mer omfattende og velorganisert enn tidligere. Det gjør det lettere for folk å leve i områder som er rammet av humanitære katastrofer, sier han.