Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

– Vi må tilgi og gå videre

50.000 mennesker skal minnes massedrap. Nå er det 20 år siden 8.000 gutter og menn ble drept under Bosnia-krigen.

Mellom 10.000 og 15.000 gutter og menn flyktet. De sprang gjennom skogen 11. juli 1995. De prøvde å gjemme seg fra bosnisk-serbiske styrker. Styrkene kom nærmere byen Srebrenica i Bosnia-Hercegovina. I dagene som fulgte ble mange av dem fanget og drept. Det er trolig snakk om 8.000 drepte gutter om menn. De var bosniske muslimer.

Det har gått 20 år. Trolig vil 50.000 mennesker komme på markeringen lørdag. Også Norges utenriksminister Børge Brende skal være der. Det samme skal den serbiske statsministeren. De skal møtes utenfor byen, der mange av de drepte er gravlagt. Fremdeles venter bosniere på å få gravlegge sine kjære.

– Vi må ikke glemme Srebrenica. Men vi må tilgi og finne veien videre, sa norsk-bosniske Amir Tanovic til nyhetsbyrået NTB. Han var én av mange som gikk i en marsj tidligere denne uka. Folk fra hele verden var med. De gikk fra Nezuk til Srebrenica.

– Vi har bare to muligheter. Den første er å leve sammen, den andre er å drepe hverandre. Jeg håper ungdommene her velger det riktige, sa Tanovic.

Bosnia-krigen varte fra april 1992 til november 1995. Krigen handlet om hvem som skulle kontrollere republikken Bosnia-Hercegovina. Krigen var den største konflikten med våpen i Europa etter andre verdenskrig. Rundt 100.000 folk ble drept, mange av dem vanlige folk.

Verden reagerte sterkt på krigen. Verdensorganisasjonen FN ville kalle Srebrenica-drapene for folkemord. Det protesterte Russland på, og brukte veto-retten sin onsdag. Serbias president Tomislav Nikolic er enig med Russland. Han mener ordet folkemord vil stemple hele det serbiske folket.

– Russland har i dag vist seg som en sann venn. Dette er en stor dag for Serbia, sa han etter møtet onsdag.

Omtrent samtidig med Bosnia-krigen, var en ny krig i ferd med å starte. Kosovo ville løsrive seg fra Jugoslavia. Forholdet mellom kosovo-albanere og serbere var dårlig. De angrep hverandre. Til slutt grep forsvarssamarbeidet NATO inn med bomber i 1999.