Egypt, sommeren 2007: Ivrige fotografer står tett i tett. De presser seg fram for å ta bilder av en kvinne. De har fått vite at kvinnen er selveste Hatshepsut. Hun hersket over Egypt for 3.500 år siden. Den døde er en egyptisk mumie. Kroppen hennes har ikke råtnet bort, slik andre kropper har. Du kan fortsatt se både nese og munn.
– De gamle egypterne jobbet lenge med de døde. De brukte 70 dager på å gjøre kroppene klare for et evig liv etter døden, sier Anders Bettum til Klar Tale. Bettum er ekspert på Egypt og jobber ved Oslo Museum. Egypterne hadde et mye nærmere forhold til døden enn vi har i dag. Den var rundt dem hele tiden, sier Bettum. Det var vanlig at både barn og unge døde. Heldigvis skulle de leve videre sammen med guder og familie. Derfor måtte kroppen være hel, mente egypterne.
[ Vil du lære om flere land? Her kan du lese om alle landene i serien Verdens land. ]
Hatshepsut kan ha blitt mellom 40 og 60 år gammel. Det var en høy alder på den tiden, ifølge eksperten. Kvinner styrte som regel ikke Egypt. Hatshepsut gikk med falskt skjegg for å ligne en mann. Hun imponerte med å bygge templer og statuer. Herskeren satset på handel. Hun styrte på en fredelig måte. Arkeologene fant henne for 100 år siden i Kongenes dal. Det er stedet hvor konger ble gravlagt i huler i fjellet. De visste bare ikke at mumien var Hatshepsut.
Naturen skapte de aller første mumiene. Egypterne gravla de døde i ørkenen. Der lå de ikke i veien for jordbruket. Der ble de ikke skylt bort av flom fra elven Nilen. Ørkenen tørket ut kroppene. Dette bevarte dem. Siden fant egypterne selv ut hvordan de kunne bevare de døde. De fjernet det som var inni kroppene. Deretter la de dem i det kjemiske stoffet natron. Dette fant de ved inntørkede innsjøer. Noen ble smurt inn med oljer og balsam. Egypterne surret flere lag med bandasjer rundt kroppene. De ble lagt i én eller flere kister. – Det fantes flere måter å gjøre det på. De fattige hadde kanskje ikke råd til den samme behandlingen som de rike, sier Bettum.
Tidlige konger ble gravlagt i store pyramider. Det finnes rundt 140 slike bygg i landet. De mest kjente ligger ved Giza utenfor hovedstaden Kairo. Hvordan klarte egypterne å bygge dem for tusenvis av år siden? Steinblokkene kunne veie 10 tonn. De måtte dras fra elva til byggeplassen. Forskere har grublet i årevis. I 2014 mente en gruppe fysikere fra Nederland at de hadde løst gåten. Egypterne trakk steinblokkene på sleder. De vannet sanden foran sleden. – Sleden glir mye lettere over våt sand, sa forskerne. Det skrev avisa Aftenposten.
Egypterne har sluttet å bygge pyramider. De har sluttet å lage mumier. I dag er Egypt mye mer enn sin rike historie. Egypt er Nord-Afrikas største økonomi. Det bor over 97 millioner mennesker i landet. De blir raskt flere. Egypt prøver å skape fred mellom Israel og palestinerne. Landet har også sine egne problemer. Terrorister har angrepet flere steder i Egypt de siste årene. Det har vært politisk uro. I 2011 gjorde folket opprør mot regimet. De ville ha mer demokrati. President Muhammad Hosni Mubarak måtte slutte. Militæret overtok makta.
I 2018 blir folk fortsatt straffet for å si meningen sin. Det fikk en sangerinne merke i februar. Hun ble dømt til fengsel for en vits om elva Nilen. Hun sa at folk kunne bli syke av å drikke vannet i Nilen. – Drikk vann fra flaske i stedet, spøkte hun. Sangeren spredte falske nyheter, mente domstolen. Amnesty International startet nettopp en aksjon. Organisasjonen krever at Egypt løslater Amal Fathy. Aktivisten ba myndighetene beskytte kvinner mot seksuell trakassering. Hun kritiserte Egypt i sosiale medier. Hun ble pågrepet midt på natten, ifølge Amnesty. Også hun blir beskyldt for å spre falsk informasjon.
Andre kilder: The Independent, Wikipedia, Aftenposten, Store norske leksikon, NTB
[ Hun lever for alltid i Egypt i PDF ]
[ Oppgave om Egypt ]
[ Løsning om Egypt ]