– Det er en dobling i køen sammenlignet med i fjor. Det forteller mange av organisasjonene som henter hos oss, sier Christiano Aubert. Han er styremedlem hos Matsentralen.
Matsentralen har avdelinger rundt om i landet. De samler inn mat som er i overskudd hos grossister og leverandører. Etter det fordeles maten videre til hundrevis av organisasjoner.
– Mange trenger både hjelp fra flere folk som vil være frivillige og penger, sier Aubert.
Matsentralen samarbeider med over 500 organisasjoner. En del er under Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon. Men det finnes også små organisasjoner med lokale ildsjeler.
– Det er særlig mange mindre organisasjoner som mangler ressurser.
Matsentralen klarer seg bra enn så lenge. De får sju millioner ekstra fra staten i både høst og vinter. Det har de hatt behov for. Mange frivillige har også meldt seg hos dem.
– Vi har aldri fått så mange henvendelser fra folk som vil jobbe frivillig som nå.
[ Mener at Norge gir for dårlig hjelp til dem med lite penger ]
De har samlet inn mer mat i år enn før. Men behovet blant folk er enda større, forteller Aubert. Matsentralen kommer til å dele ut rundt 11 millioner måltider over hele landet i år, sier han.
De ønsker å kunne dele ut enda flere måltider. Men da trenger Matsentralen avtaler med flere leverandører. De er på god vei til å få til det, opplyser Aubert.
Hvor mye penger staten skal bidra med i statsbudsjettet er avgjørende. Det skal trolig ble bestemt for jul. I det første foreløpige statsbudsjettet ble pengene til Matsentralen kuttet. Men regjeringen lovet at det vil komme mer når det endelige budsjettet er ferdig.
Frivilligheten ellers må få mer penger enn regjeringen først la opp til, mener Aubert.
– De må øke støtten til frivilligheten og ikke kutte i den. I det første utkastet la regjeringen opp til kutt. Jeg håper statsbudsjettet viser at regjeringen vil gjøre hverdagen lettere for de som har det vanskelig nå. Folk sparer strøm og hopper over måltider.
Flere sliter nå enn tidligere. Det viser forskning. Instituttet SIFO la fram en rapport i september. De som har det aller verst har økt fra to til fem prosent av befolkningen. Det er fra i fjor til i år. Nesten halvparten av disse har droppet måltider. Det gjør de for å spare penger.