Fire av ti kontantstøttede barn har foreldre som ikke er født i Norge. Det viser en oversikt som er laget av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Kritikere av kontantstøtten mener den holder kvinner ute av arbeidslivet. Dette gjelder spesielt innvandrerkvinner. Mange er også bekymret over at barn med minoritets-bakgrunn ikke går i barnehagen. Da lærer de ikke norsk.
– Kontantstøtte er et dårlig integrerings-tiltak. Barn må lære norsk for å starte integreringen tidlig. Det gjør de best i barnehagen. Det sier innvandringspolitisk talsmann Andre N. Skjelstad i Venstre til avisa Vårt Land.
En annen som er kritisk, er administrerende direktør Anne-Kari Bratten i den statlige arbeidsgiverforeningen Spekter.
– Dette er nok en bekreftelse på at kontantstøtten er direkte likestillingsfiendtlig og bør avvikles. Vi vet at deltakelse i arbeidslivet er viktig for integrering, sier Bratten.
Oversikten viser at 40,7 prosent av 20.401 mottakere av kontantstøtte har innvandrerbakgrunn. Oslo har det høyeste tallet. Her er 61 prosent av mottakerne ikke født i Norge. Nordland har lavest andel – 22,8 prosent.
En utregning fra Nav viser at staten kan spare 473 millioner kroner på å fjerne retten til kontantstøtte for ikke-norske borgere fra og med 1. januar. Kunnskapsdepartementet sier at en avvikling av ordningen vil gi en innsparing på drøye 1,5 milliarder kroner. En avvikling vil føre til økt etterspørsel av barnehageplasser. Beregninger viser at dette vil koste 246 millioner i 2016 og 591 millioner året etter.