Ytringsfrihet, demokrati og stemmerett. Føles det fjernt? Norge har alt sammen. Likevel går under halvparten av unge voksne til urna når det er lokalvalg.
[ Aurora og Sigurd skal stemme for første gang ]
Bare 47 prosent av dem mellom 20 og 24 år stemte forrige gang. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 18- og 19-åringene stemmer noe mer. Men også mange av dem dropper det.
11. september skal vi stemme igjen. Valget avgjør hvem som får styre fylker og kommuner.
Hvorfor dropper de unge å stemme? Og hva gjør partier i en by som Oslo for å nå de unge? Klar Tale har spurt dem over e-post.
Kristelig Folkeparti (KrF):
– Mange unge opplever nok en terskel. Årsaken kan være at de aldri har stemt før. Kanskje tror de at det krever noe av dem. Noe som de ikke vet om de har. Kanskje er de usikre på hva de skal stemme. Eller at de tenker at de ikke bryr seg om politikk, sier Marie Knudsen Lid. Hun er rådgiver i Kristelig Folkeparti (KrF).
Hun tror det er lettere å stemme om du har gjort det før.
KrF har et aktivt ungdoms-parti, KrFU. De jobber hele tiden med å engasjere unge politisk, sier hun.
– De tar opp saker unge er opptatt av.
Hva om de unge fikk styre over 5 millioner kroner av Oslo-budsjettet? KrF foreslo dette i revidert budsjett.
KrF nevner mye politikk de har som handler om unge. Blant annet vil de at yrkesfag får høyere status.
– Hva konkret gjør dere for å få unge til å stemme?
– KrF oppsøker mange miljøer. Der de ikke vet at de har stemmerett. KrF opplyser dem om det. Mange innvandrere vet ikke at de har stemmerett. Dette er informasjon som er viktig at når ut! KrFU er aktive land og strand rundt. De oppfordre unge til å stemme. Når vi står på stand, oppfordrer vi folk til å stemme, skriver hun.
Rødt:
Hos Rødt frykter de at mange har mistet troen på politikk. Og at det kan være én årsak til at unge dropper valget. Partiet nevner at det blir stadig større forskjeller mellom folk.
– Jeg tror mange unge ikke føler at det utgjør noen stor forskjell hvem de stemmer på. Og at de derfor lar være, sier Sareedo Adam Roble Ali fra Rødt.
Rødt mener deres politikk er medisinen for problemer i samfunnet.
– Vi vil ta opp kampen mot Forskjells-Norge og Forskjells-Oslo, lover hun.
Ali tror klima, fattigdom og økte forskjeller er saker som engasjerer mange unge. Disse kan bidra til at flere engasjerer seg i politikken.
Hun har tro på å skape møteplasser med interessante diskusjoner. Eller gå ut på gata og snakke med folk.
– Da vil det være mye lettere å oppfordre unge til å stemme. Det handler om å vekke interesse. Og da har selve politikken mye å si. Unge folk er flinke til å se gjennom tomt prat, sier hun.
Venstre:
Årsakene til at unge lar være å stemme er mange, tror Venstre.
– Det ene er at de oppfatter politikken som fjernt unna. Altså noe som «ikke berører meg». Dette gjør at mange unge ikke ser noe poeng i å stemme, sier Kristin Schultz i Venstre.
Det er et stort demokratisk problem, synes hun.
– Når unge ikke stemmer, faller meningene til en viktig gruppe bort. Dette påvirker også hvordan politikken i Norge blir.
Venstre gjør flere ting for å engasjere de unge, sier hun.
– Det er viktig å kommunisere politikken på en måte som er forståelig og engasjerende. Særlig i de sakene som handler om barn og unge.
Venstre samarbeider tett med Unge Venstre. De jobber mye med å nå ut til barn og unge, sier Schultz.
Unge skal ha mer å si i samfunnet, mener partiet. 16-åringer bør få stemme, synes de.
Og slik vil Venstre få unge folk til å stemme:
– Unge Venstre har sitt eget materiell. Dette handler særlig om politiske saker som unge bryr seg om. Når vi skal ut for å møte velgerne, prøver vi å stå på stand der unge er. Vi er med i debatter på skolene.
– Vi er opptatt av å nå ut til ungdom.
Høyre:
Partiet Høyre tror det er mye for unge å sette seg inn i. De føler kanskje at de ikke kan noe. Eller at de mangler tid til å lese om alle partiene.
– Noen kan tenke at stemmen sin ikke betyr noe. Ikke alle har et forhold til at valg er viktig og at det er en demokratisk rett, sier Elisabeth Tangen.
Høyre sier de besøker skoler. Det skjer flere ganger i året.
– Ikke bare i valgkamp. Vi er med i debatter på skolene og skriver innlegg. Vi bruker sosiale medier i tillegg, sier hun. Også Høyre har et ungdoms-parti. Unge Høyre når de yngste velgerne.
Høyre sier til elever at det viktigste er å stemme, ifølge Tangen.
Når du stemmer på valgdagen, må du stemme i kommunen du bor i. Mange studenter studere andre steder. Da oppfordrer Høyre dem til å melde flytting. Da kan de stemme i lokalvalg.
– For demokratiet vårt sin skyld er det viktig at alle føler at de har en viktig stemme.
Arbeiderpartiet (Ap):
Hos Ap er det Emre Gjul-Jensrud som svarer. Han leder Aps ungdomsparti AUF.
– Hva tror dere er årsaken til at så mange unge lar være å stemme?
– Jeg tror det er ganske sammensatt. Mange unge er studenter. De bor kanskje et annet sted enn der de vokste opp, sier han.
At få stemmer er et demokratisk problem. Det mener Gjul-Jensrud. De unge må få stemmen sin hørt, mener han.
Flere må bruke stemmeretten. Og det er et felles ansvar, sier han.
Hvordan engasjerer Ap de unge? Med politikken, forklarer Gjul-Jensrud. Den må handle om utfordringer unge møter i hverdagen.
Muligheter for unge er en av Aps saker i Oslo. Han nevner klima, dyre hjem og følgene av korona.
– Vi må ha en politikk som kutter utslipp. Den må minske forskjeller. Så må det bli lettere å kjøpe sitt første hjem.
Oslo Ap har unge kandidater, sier han. Det er viktig. Slik kan unge kjenne seg igjen i dem, mener han.
Ap besøker også skoler i Oslo.
– Der snakker vi med unge. De sier hvilke saker de er opptatt av. Så forteller vi om vår politikk.
– I tillegg jobber vi med å nå unge på internett. Han nevner også demokrati-guider som viktig tiltak.
[ Hjelper deg til å bruke stemmeretten ]
Oslo bystyre har 11 partier. Alle fikk mulighet til å svare i saken.
---
Fakta: Unge i valg
- 11. september er det lokalvalg igjen. Folket avgjør hvem som skal styre fylker og kommuner.
- Mange unge lar være å bruke stemmeretten sin.
- Flere stemmer i stortingsvalg enn i lokalvalg.
---