Afghanske Hoda kjemper en farlig kamp for kvinner

Et søvnig sted på Østlandet sitter Hoda Khamosh og venter. Uten ektemann, uten familie. Hun har søkt asyl i Norge, i frykt for bevegelsen som styrer Afghanistan med hard hånd. Hun kaller Taliban ofte bare «de». Og sier at de voldtar, dreper, skremmer og ødelegger livene til kvinner. Khamosh tar kampen på modig vis – i full offentlighet. Hun må, selv om hun er redd. Det handler om mange flere enn henne.

– Du kan skrive alt. Jeg vil ikke skjule noe, sier hun til Klar Tale. I Norge har hun fått en pause fra truslene. Og fra folk som mener at hun bør dø. Noen har angrepet hjemmet hennes i Afghanistan flere ganger, sier hun.

Stemmen endrer seg. Som om den blir lavere. De banket opp bestefaren hennes, en kjøpmann. Han døde på sykehuset, forteller hun, med språkhjelp fra en venninne.

Hva skjer med Afghanistan?

Taliban sender kvinner hjem. De nekter dem å jobbe og utdanne seg etter sjette klasse. De blir også nektet å bidra i hjelpe-organisasjoner. Taliban har måttet snu på noe av det.

Det lutfattige landet i Asia er herjet av krig. Den siste krigen varte i 20 år. Da terrorister angrep USA i 2001, vendte amerikanerne blikket mot Afghanistan. Taliban styrte landet, og lot terrorister oppholde seg der. Bevegelsen måtte gi seg i kamp mot en mye mektigere stat og dens venner.

Utenlandske soldater ble værende i landet fram til 2021. Mens de pakket sammen våpen og utstyr, tok Taliban makta tilbake. I fullt kaos flyktet folk fra Afghanistan. Noen var så desperate at de klamret seg til fly på rullebanen i Kabul.

Khamosh husker kaoset litt annerledes. Hun skulle på jobb da folk kom løpende. «Dra hjem», sa de til henne. Det var merkelig stille i gatene og lite folk ute. Millionbyen Kabul er vanligvis livlig. Men nå var knapt én bil å se. Det virket som at mange lyttet til advarslene.

– Jeg dro på kontoret likevel, sier Khamosh.

I dag er hun en av Afghanistans mest kjente kvinne-aktivister. En ung dame som verden legger merke til. Hun er 27 år gammel og snakker for en ny generasjon kvinner. De har knapt levd med fred. Og de er lei av å bli styrt av menn som skader dem.

Khamosh vet at kampen har sin pris. Hun er redd for familiens sikkerhet. Hun savner mannen. Også han får trusler og blir hetset. Han kan ikke gjemme seg, sier de som truer.

– Vi skal jo leve sammen, ikke dø sammen, pleier han å si. Khamosh ler litt mens hun forteller.

Men bak latteren skjuler det seg et dypt alvor. I Afghanistan må kvinner selge kroppene sine for å tjene penger, sier hun. De lever under stadig strengere styre.

For ett år siden kom Taliban til Oslo. Norge mente det var best å snakke med dem direkte. Khamosh var blant dem som møtte folk fra bevegelsen i Norges hovedstad. Taliban lovet blant annet jenter skolegang.

– De løy om situasjonen, sier hun.

Khamosh krevde høyt og tydelig at de skulle sette fri aktivister fra fengsel. Foran alle. Hun dro aldri tilbake til Afghanistan etter Oslo-møtet.

Taliban vil at hun skal være stille. Det nekter hun. Hun sier at hun aldri angrer på kampen hun tar for kvinner, også utenfor Afghanistan. Både i demonstrasjoner, i media og gjennom utdanning og organisasjoner.

– Når du mister håpet, må du kjempe, sier hun.

Arne Strand har selv kjent på kroppen hvor brutale Taliban kan være. Afghanistan-eksperten fra Chr. Michelsen Institute var blant de overlevende etter et terror-angrep i Kabul i 2018. Mens andre styrte landet, var Taliban opprørere. De drepte utlendinger på et hotell.

Men i 2021 skulle Taliban bli en ny versjon av seg selv. Sammenlignet med hvordan de styrte på 1990-tallet, forklarer han til Klar Tale.

– Alle i Taliban har ikke de samme meningene. Noen er mer konservative enn andre, sier han.

Men så kom innstrammingene likevel. Én etter én. Det har store følger for landets kvinner. Og Taliban møter motstand i Afghanistan for dette, sier Strand.

– Det har strammet seg til. Mange kvinner får ikke utdannelse, sier han.

Selv hevder Taliban at de beskytter kvinner, ifølge eksperten.

Vesten trodde de hadde mer tid da de hentet ut soldatene sine i 2021. Men så stakk den midlertidige regjeringen av. Taliban overtok makta. Verden svarte med å kutte i økonomisk støtte til Afghanistan.

– Land i Vesten har også bidratt til dagens situasjon i Afghanistan. Det gir oss en moralsk forpliktelse til å hjelpe det afghanske folket, mener Strand.

Hoda Khamosh etterlyser at verden bryr seg mer. At de finner gode løsninger for Afghanistan.

– Vi trenger ikke at dere synes synd på oss, sier hun.

---

Fakta: Afghanistan i endring

• Afghanistan har levd med krig i flere tiår.
• I august 2021 tok bevegelsen Taliban tilbake makta.
• De nekter kvinner frihet, jobb og utdanning.

---