Yanina Khaliuk skriver navnet sitt med vakker løkkeskrift. Og navnet på byen hun kommer fra, sentralt i Ukraina.

– Skal du ha telefonnummer også, eller? Nei, nei, jeg bare tuller. Hun ler hjertelig og sender journalist-blokka over bordet. Trygg nok i språket til å spøke og le litt.

Khaliuk har snakket norsk i godt over ett år. Et språk som er helt forskjellig fra morsmålet hennes. Både i skrift og tale. Fra før snakker hun både ukrainsk og russisk.

Hun innrømmer at hun er litt nervøs. 32-åringen forteller med stødig røst om reisen til Norge – på kun norsk:

– Jeg og sønnen kom til Norge i mars 2022. Først til Råde. Så dro vi til Bergen. Siden kom vi hit til Asker kommune. Først Filtvet.

Norske myndigheter trodde at ukrainerne kom til å lære norsk på én, to, tre. De er høyt utdannet. Samtidig kan mange engelsk. Men virkeligheten er en annen, sier organisasjonen KS. De taler kommunenes sak.

[ Flyktninger må ha mer tid til å lære norsk ]

Regjeringen lyttet. De setter av nye millioner kroner på budsjettet. Slik at kommunene kan lære ukrainere enda mer norsk.

– Det er store forskjeller blant folk, sier lærer Sylvia Riise. Noen trenger over et år med opplæring i norsk. Voksen-opplæringene i kommunene tar oppdraget. Slik som her, utenfor Asker sentrum.

I starten lærer de det mest grunnleggende. «Jeg heter ...». Siden lærer de norsk på et høyere nivå. Til slutt kan de studere ved høyskoler eller universiteter.

Khaliuk vil gjerne studere i Norge. Kanskje noe med musikk og pedagogikk. Piano er en lidenskap. Musikken bringer fram de sterke følelsene som bor i henne. Hun har allerede kjøpt et brukt piano fra en mann i Drammen. Khaliuk forteller om handelen med stjerner i øynene, på mest norsk og litt engelsk. Pianoet tilhørte mannens avdøde kone. Nå er det hennes fingre som får fram de vakre tonene.

32-åringen savner familien i Ukraina. Krigen er vanskelig for henne å snakke om. Hun beskriver ødelagte byer og raketter som krasjer i lufta. I over et år har Ukraina og Russland vært i krig. Landet med over 40 millioner personer er ikke til å kjenne igjen.

Hun og sønnen bor i trygt i Slemmestad. Khaliuk øver på jobb i en barnehage. Gutten går på skole sammen med andre barn. Som deltagere i samfunnet er det lettere å lære språket. Khaliuk ser på TV og leser tekster på norsk. Så håper hun at de norske barna hjelper sønnen med norsk.

Omtrent samtidig som Khaliuk flyktet til Norge, gjorde Olena Grechka det samme. Fra Sør-Ukraina dro hun med en liten baby på magen og sekk på ryggen. I tillegg hadde hun med sønnen på 11 år. Først til Romania, og siden til Norge. Kjæresten og far til babyen er igjen i hjemlandet. Krigen stresser ikke bare barn og voksne. I lang tid satt Grechka med den lille babyen på fanget slik at han fant ro og kunne sove. Det tok tid før hun kunne starte med å lære norsk.

– I august i fjor fikk han plass i barnehagen, sier hun. Da kunne jeg komme i gang.

Grechka har noen sterke kort på hånda. Hun er engelsklærer og tysklærer, og har utdanning innen finans. Struktur og grammatikk er hun glad i. Hun leser og snakker norsk, for å lære språket best mulig. Både tysk og engelsk kommer godt med når hun lærer norsk.

Over 48.000 ukrainere har flyktet til Norge siden krigen startet. De har foreldre, ektemenn, brødre og søstre igjen i landet som er herjet av krig. Grechkas foreldre er i Moldova.

– Det finnes ingen trygge steder i Ukraina, sier hun.

---

Fakta: Ukrainere i Norge

• Nær 50.000 ukrainere har flyktet til Norge.
• Her får de kollektiv beskyttelse som gruppe. De lærer norsk som andre flyktninger.
• Ingen vet når krigen ender. Ukrainerne begynner et nytt liv i Norge.

---