– Hei! Kan jeg få snakke med deg, Vincent?

– Ja, det kan du. Jeg er litt heldig, for jeg kommer fra Tyskland, sier Vincent-Aaron Sauerstein. Både tysk og norsk tilhører gruppa germanske språk. De ligner hverandre. Subjekt, verbal og objekt kan komme i samme rekkefølge på norsk og tysk.

Sauerstein har bodd i Norge i 15 måneder. Han lærer norsk på en språkkafé. Et gratis tilbud du finner over hele Norge. Både ved biblioteker, i kirker og andre steder. I Oslo finner du flere slike kafeer, blant annet ved Deichman-bibliotekene.

Det offentlige lærer innvandrere norsk i en bestemt periode. Noen får opplæringen gratis, men ikke alle. Ved en språkkafé er det annerledes. Frivillige nordmenn møter opp for å lære bort språket. Over en kopp rykende fersk kaffe.

Den unge tyskeren ønsker seg en framtid i det kalde nord. Gjerne med jobb i en barnehage.

– Jeg elsker Norge og naturen her, sier han.

November-kulda er streng. Inne på biblioteket Deichman Lambertseter kommer varmen både fra elektrisitet og menneskene som er der.

– Du blir glad i folk som kommer hit, innrømmer Nina Karin Strøm. En av de frivillige som lærer bort norsk. Hun har selv jobbet som lærer et helt yrkesliv.

– De er takknemlige og ydmyke, sier hun.

Hver mandag kommer det mellom 18 og 23 personer. De har alle ett mål for øyet: å lære norsk. De registrerer seg på et ark. Deretter fordeler de seg på runde bord i lokalet. De frivillige setter seg ned og prater. Gjerne med en kjeks i hånda.

– Jeg liker å ta opp aktuelle temaer. Jeg «kjører på» med både politikk, byråder, valg og menneske-rettigheter, sier Strøm på klingende nordnorsk. Og ler hjertelig.

Ved et bord langt unna, hører vi så vidt: «Jeg har bodd i Norge...». Før lyden forsvinner i summingen av samtaler. Ved et annet bord høres «Hvordan går det?». «Eller så kan du si hvordan står det til med deg?».

Norsk kan være litt vanskelig. Spesielt uttrykk, synes Maria Cova. Hun er fra Venezuela, men har bodd i Italia i ti år. 41-åringen bor i Norge på femte året. Hun vil søke jobb, og vil trene seg på et høyere nivå i norsk.

Mange av dem på språkkafé ønsker å bli boende i Norge. De ønsker seg venner, et nettverk og en jobb. Sjelden er så mange nasjonaliteter samlet på ett, lite sted. De kommer fra steder som Tyrkia, Polen og Ukraina. Men også fra Mexico og Colombia.

Jobbsøknader er et tema som stadig kommer tilbake. Språkkafeen til Deichman har lyttet til deltagernes ønske. De har startet en egen skrivekafé på onsdager. En språkkafé der deltagerne lærer skriftlig norsk. Norskprøver har vist at innvandrere gjør det bedre i muntlig norsk enn i skriftlig.

– Skrivekafé er noe vi nettopp har startet med. Det sier Bjørnar Bjørnflaten. Han jobber i Deichman og er ansvarlig for språktilbudet.

Språkkafé er et populært tilbud. Det koster ingenting. Og der er hyggelig og god stemning, ifølge Bjørnflaten. Hensikten er at deltagerne skal få brukt språket.

– Er tilbudet kjent nok?

– Både ja og nei. Vi informerer om det. Men ofte er det slik at deltagere anbefaler det videre til andre. Ordet sprer seg, sier han.

Mange av de frivillige har vært lærere. Du kan trygt si at de kan en ting eller to om formidling.

Kari Brox og Sigri Undseth er begge over 80 år gamle. De har lært folk norsk på språkkafé i årevis.

– Åtte-ni år. Minst, sier Undseth.

Brox viser fram ark med kryssord. De er glimrende for å lære norske ord.

– Vi lærer dem språk, om kultur og norske vaner – og uvaner, sier Brox med et smil.

---

Opplæring i norsk for innvandrere

• Hvem har rett på norskopplæring? En norskopplæring kan både koste penger eller være gratis.
• Mange innvandrere har både rett og plikt til å lære språket. Det offentlige betaler for dette. Dette gjelder blant annet flyktninger. Mens arbeids-innvandrere må betale selv.
• Språkkafeer er et helt annet tilbud. Der hjelper frivillige folk med å lære norsk. Tilbudet er gratis.
• Du finner slike kafeer på steder som biblioteker og kirker.

---