Europa — På starten av 1990-tallet var de fleste av landene på Balkan-halvøya en del av landet Jugoslavia. Men etter flere kriger ble det delt i stadig flere deler, blant annet Serbia. 17. februar 2008 sa Kosovo at de ville bli et eget land, og brøt med resten av Serbia.
Kosovo er litt større enn fylket Rogaland. Og det bor rundt 1,8 millioner innbyggere i Kosovo. Ifølge myndighetene er det rundt 90 prosent etniske albanere og opptil 7 prosent etniske serbere.
De fleste land i Vesten har anerkjent Kosovo som land. Men store land som Russland, Kina og India har sagt nei. Det gjør også Serbia. Serbia mener fortsatt at Kosovo er deres. Og mange serbere i Kosovo er uenig i at landet ble delt.
Derfor har mange av dem brukt serbiske skilt på bilene sine. Men i fjor sommer sa myndighetene i Kosovo at alle måtte ha skilt fra Kosovo. Dette skulle også gjelde serbere, som fikk to måneder på å bytte.
[ Derfor har bilskilt og ID-kort ført til uro i Kosovo ]
Det førte til store protester og vold mellom serbiske demonstranter og politi. I tillegg sa flere offentlig ansatte med serbisk bakgrunn at de skulle slutte i jobbene sine. Blant disse var det flere dommere, ordførere og 600 politifolk.
Uroen har ført til at svært få utenlandske selskaper tør å investere penger i Kosovo. Nesten en tredel av alle i landet er uten jobb. Dette gjør til sammen at Kosovo er ett av de fattigste landene i Europa.
Flere hadde et håp om at ting var i ferd med å snu. Men etter uroen ringte mange utenlandske selskaper til et nytt kjøpesenter i byen Pristina. Selskapene sa de måtte vente med å åpne butikker der.
– For dem framstår Kosovo som en farlig region, sier investoren Fatmir Zymberi.
Konflikten mellom albanere og serbere er verst langs grensa i nord. Der er det serbisk flertall i mange kommuner. Og Serbia betaler for mye av kostnadene til blant annet lærere, leger og infrastruktur, skriver nyhetsbyrået NTB.
Folk som bor der frykter for at de kan få et dårligere tilbud om Serbia slutter å betale for dette. Og de frykter for at de må bytte fra et gratis, offentlig helsetilbud fra Serbia, til et privat tilbud i Kosovo.
[ Serbia og Kosovo er uenige om nesten om alt ]
Siden desember har Den europeiske union (EU) og USA prøvd å mekle i Kosovo. De har klart å få utsatt fristen for å skaffe nye skilt på biler til slutten av 2023. Noe som virker å ha roet det verste sinnet.
Men EU og USA prøver fortsatt å presse gruppene i landet til å godta en plan for fred.
En del av planen er at Serbia må slutte å blokkere Kosovo sitt ønske om å bli med i internasjonale organisasjoner som FN.
Samtidig håper EU og USA at Kosovo vil sørge for at de serbiske områdene nord i landet skal få organisere seg. Og at de to landene blir bedre på å løse konfliktene de har.
Aleksandar Vucic er president i Serbia. Han har advart andre politikere i Serbia om følgene av å si nei til planen. Han mener alternativet da vil være at landet blir isolert fra resten av Europa.
Albin Kurti er også positiv til en plan for fred, men er også skeptisk. Han frykter de serbiske områdene kan bli en egen ministat. Kurti er statsminister i Kosovo.
Mye har roet seg etter protestene i fjor høst. Men det er fortsatt mange væpnede menn å se, sier Marko Prelec. Han er analytiker i organisasjonen International Crisis Group.
– Jeg er mer bekymret enn på lenge for en konflikt i nord. Det kan få følger også i sør, sier Prelec.
I nord bor det rundt 50.000 etniske serbere. Og det bor omtrent like mange rundt byen Mitrovica i sør. Der kjører de biler med skilt fra Kosovo og betaler skatt til myndighetene i Kosovo.
Bonden Slavoljub Djuric vil ha fred nå.
– Jeg vil ikke flytte. Jeg vil bo her hvis vi er garantert sikkerhet. Lederne i Kosovo og Serbia må prøve å bli enige, og gjøre noe for at folket skal leve gode liv. Krig har aldri gjort noe godt for noen her, sier han.