Mye å feire i dag

Søndag er det både morsdag, valentinsdag og fastelavns-søndag. Mor skal hedres. Den du elsker skal få et hint. Og så skal vi spise boller før fasten.

De tre merkedagene feires flere steder i verden. Men på forskjellige måter og ikke alltid på de samme dagene. Ved Norsk Folkemuseum vil de ikke si at noen av tradisjonene er viktigere enn de andre.
– Jeg vet ikke hvilken av disse som er mest norsk eller mest utbredt. Men vi skal markere fastelavn på søndag, sier Ann Helene Skjelbred. Hun jobber i avdelingen Norsk etnologisk gransking (NEG).

Fastelavn markerer inngangen til det som kalles langfasten.
– Det skulle være en lang og vanskelig periode. Folk prøvde blant annet å ikke spise så mye. Derfor brukte de dagene før fasten til å fete seg opp. Folk spiste mye og godt, sier kulturforsker Ørnulf Hodne. Han jobber ved Universitetet i Oslo.

Fastelavns-bollene er noe av det som er igjen etter denne tradisjonen. Mange pynter også med bjørkeris denne dagen.
– Folk er uenige om hvor denne tradisjonen kommer fra. Noen mener folk pisket seg med kvisten for å minnes Jesu lidelse. Men mange tar også kvister inn i huset for at de skal springe ut. Denne skikken er gammel. Kvistene skulle gi liv. Derfor kunne de daske litt på kvinnene med bjørkeriset. Slik skulle de bli mer fruktbare, sier Hodne.

Det var også andre ritualer før fasten. Rollene i samfunnet ble byttet om. Fattige fikk spise mye og folk kledde seg ut. Barna fikk også slå foreldrene sine med bjørkeriset.

Tradisjonen med morsdag er ikke engang hundre år gammel. Det er funnet ut at dagen i alle fall ble feiret i Bergen i 1918. Det ble gjort av en liten metodist-menigheten. De var inspirert av at amerikanere feiret morsdag. Derfor holdt en lærer en tale om moren sin. Hun fikk også presten til å snakke om det fjerde bud: «Du skal ære din far og din mor».

I Norge er det kvinneorganisasjoner som har skapt de tradisjonene vi har i dag. Mor skulle få våkne i et varmt soveværelse. Hun skulle få kaffe på sengen. Familien kunne også pusse skoene hennes og vaske gulvene. Morsdagskaken kan komme fra en engelsk tradisjon. Der var det også vanlig å gi mor en liten gave.

Men det er ikke bare kjærligheten til mor og fasten som feires denne helgen. Søndag er det også valentinsdagen. Den kalles også Alle hjerters dag. De siste ti årene er denne dagen blitt mer kjent. Mye på grunn av butikker og andre som vil tjene penger på dagen.

Feiringen kommer fra middelalderen. Historien forteller om martyren Valentin. Han skrev brev til mennesker han var glad i før han ble drept. I dag er tradisjonen å sende kort til den du elsker. Gjerne uten å skrive hvem det er fra. Folk gir også gaver som blomster og sjokolade.

– Tradisjoner fra en kultur blir fort vanlig i andre kulturer. Nettopp fordi ingen eier dem. Ingen kan bestemme at slik og slik skal det feires. Dermed blir det til at de fleste forandrer tradisjonene slik at de passer for dem, sier seksjonsleder Ann Helene Skjelbred ved NEG.