Kultur

Bjørnsons skattkammer

Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson døde for 100 år siden. Han etterlater seg en skatt av brev, artikler og manuskripter.

– Bjørnson-familien er en av de som har fortalt mest om livet sitt, mener Edvard Hoem. Hoem skriver en biografi om Bjørnson. Det er en bok om livet til en person.

2010 er det offisielle Bjørnson-året. 26. april er det 100 år siden Bjørnson døde i Paris.

Hoem sitter på Nasjonal-biblioteket. Der jobber han med bind to av sin Bjørnson-biografi. Her har Hoem tilbrakt timevis. Han har fordypet seg i Bjørnsons håndskrevne brev, artikler og tekster. Nasjonal-biblioteket eier 800 tekster av Bjørnstjerne Bjørnson. De har nesten 6.500 brev fra ham og rundt 12.000 brev som er sendt til ham. Biblioteket har også 190 manuskripter om ham. Det aller meste er originaler.

– Det er en gullgruve. Helt uvurderlig materiale for meg. Det har vært selve grunnlaget for biografien, sier Hoem.
I fjor ga han ut boka «Villskapens år». Den tar for seg Bjørnsons liv fra 1832 til 1875. Boka har over 600 sider.

– Bjørnson etterlot seg veldig mye materiale. Det er det største biografiske stoffet i Norge. Ingen kan sammenlignes, sier Hoem.
Alle brevene, artiklene og manusene tyder på at Bjørnson hadde mye energi.
– Han skrev hele tiden, sier Hoem.
Han blar forsiktig i noen av de siste notatene Bjørnson gjorde.
– Han lå på et hotellrom i Paris. Han var syk og svak. Men skrive det måtte han. Selv om det kanskje ikke er den store sammenhengen i de siste notatene, sier Hoem.

Sigbjørn Grindheim er forsknings-bibliotekar ved Nasjonal-biblioteket. Grindheim har jobbet med Bjørnsons materiale i flere tiår. Han er tydelig imponert over Bjørnsons forskjellige interesser.
– Han var innom alle temaer. Alt fra de store politiske sakene til de minste ting, sier Grindheim.
Han forteller ivrig om Bjørnsons kamp for å få en dødsdømt nordmann satt fri. Det klarte han. Han forteller også om Bjørnsons engasjement for minoritetene i Øst-Europa. Særlig folk i Slovakia. Og Bjørnsons freds-engasjement. Og hans stunt som reklame-poet for såpe. Ikke minst Bjørnsons utallige brev til slekt og venner.

– Han var en fantastisk skribent. En av dem som virkelig ble lyttet til i Norge. Han brydde seg også om det som skjedde i verden. Bjørnson skrev innlegg i norske og nordiske aviser. Også i tyske, østerrikske, franske og italienske aviser, sier Grindheim.
Og Bjørnson var ikke forsiktig når han skrev.
– Han var kraftig i språkbruken. Innleggene hans hadde mye temperament, sier Grindheim.

Bjørnson-samlingen er det største forfatter-arkivet i Nasjonal-biblioteket. Arkivet får stadig flere tekster. De kommer fra auksjoner, antikvariat og privat-personer. Men det aller meste av original-materialet er gaver fra familien til Bjørnson. På 1930-tallet fikk Universitets-biblioteket (UB) store samlinger. Det fikk UB fra dikterens datter Dagny og hans enke Karoline Bjørnson. Samtidig ble det også innredet et eget Bjørnson-rom i UBs lokaler. Der holder Nasjonal-biblioteket også til.

Grindheim blar forsiktig i manuset til «Over ævne II». Der kan en følge skrive-prosessen steg for steg. Først kladdet Bjørnson. Så renskrev Karoline. Til slutt skrev Bjørnson oppå og endret teksten.
– En ganske vanlig arbeidsmåte for forfatteren, sier Grindheim.

Det offisielle Bjørnson-året markeres med utstilling på Nasjonal-biblioteket og festforestilling i National-theatret. I løpet av året blir det også arrangementer flere andre steder i landet.

Nasjonal-biblioteket har opprettet en egen nettside med Bjørnson-informasjon her.

Siste utgave

På forsiden nå