– I mange år har jeg savnet å le mer når jeg skriver. Det har ofte blitt så mye alvorlig fra meg, sier forfatter Aasne Linnestå til nyhetsbyrået NTB. Hun er klar med romanen «Dagny».
Linnestå ville fange lykken mens hun skrev sin nyeste roman. Det skjedde i en tid som har vært tung for alle. Hun kunne jo skrevet seg vekk fra tall på korona-smittede. Boka handler isteden om ei dame. Hun heter Dagny. Og Dagny opplever den helt spesielle tiden vi alle var i for et år siden. Dagny har også masse annet hun sliter med.
– Dagny er permittert. Hun har nylig blitt enke. Så grubler hun over hvor sønnen Albert måtte være. Han er der ute i verden et sted, sier forfatteren.
Dette høres lite latterlig ut. Men forfatteren hadde et mål med romanen. Hun ville skape noen øyeblikk med munterhet.
– Og så har jeg lenge ønsket å skrive mer om dyr og natur. Og hvordan vi mennesker forholder oss til alt det som truer planeten, som vi mennesker har skapt, sier hun. På samme tid kjentes det bra ut å le litt. Da fikk hun ideen om Dagny.
– Da Dagny dukket opp, fikk hun meg til å humre. Jeg ble ført inn i et både absurd og høyst alminnelige univers, sier Linnestå.
Dagny i boka jobber i barnehage.
– Hun er fryktelig glad i barnehagejobben sin. Det til tross for måten hun er på. Kanskje er hun et sånt menneske vi ikke blir helt klok på. Og Dagny er ikke alltid så klok på seg selv, sier Linnestå.
Forfatteren elsker som Dagny barn og dyr. De er også begge bekymret over klodens framtid. De frykter også å bli ensomme.
Romanen ble skrevet i takt med pandemien. Forfatteren forsto fort at hun gjorde to ting: Hun skrev et portrett av en kvinne. Men hun skildret også det som skjedde i tida akkurat da. Samtidig var forfatteren en del av pandemien selv.
Hun er glad for at Dagny trakk henne mot det lyse og lette. Ikke bare mot det mørke og dystre.
– Det skjedde til tross for all usikkerheten som preger oss nå, sier hun.
Men romanen har også et alvor i seg.
– Hvordan vi skal være mer forsiktig med vår felles klode. At vi må ta ansvar for dem. Og hvordan vi skal gi alle levende vesener lik rett til å bo der. Og at vi må forsøke å le litt også, vi som kan. Midt i alvoret vi er en del av, sier Linnestå.
Hun håper hun når fram til ulike lesere denne gangen.
– Unge, kjente og ukjente. Og så tenker jeg vel i bunn og grunn at alle er drømmelesere. Så lenge de møter det jeg skriver med nysgjerrighet, sier forfatteren.