Ny krim fra Lahlum

Lahlum smiler litt over at anmeldere sier han er som «en gjenfødt Agatha Christie». Det er når han møter nyhetsbyrået NTB. Han sier også at noen kritikere har etterlyst mer grøss og fart i bøkene hans.

– Skal du først dra til med blod og vold i krimbøker, bør det ha noe for seg. Det bør ikke bare være effekter, mener forfatteren.

Han er nå klar med sin fjerde krimbok, «De fem fyrstikkene». Her gir han oss like godt tre avsluttede mordgåter i én bok.

Men han forstår godt hvorfor de fleste krimbøker er blodige.

– Virkeligheten er dramatisk, med terror, krig og drap. Det kommer tett på oss gjennom mediene. Spennings-forfattere henger seg på med samme tempo og action. Men jeg liker mangfold. Det gjelder også i krim. Det skrives i dag ulike krimromaner. Krimforfattere har bakgrunn fra ulike jobber. Det kan være jurister, journalister og politifolk. Tenk for eksempel på Øystein Wiik. Han er operasanger og skriver underholdende operakrim!

«De fem fyrstikkene» er i samme serie som Lahlums tidligere krimbøker. Vi treffer igjen den sympatiske «K2» og hans assistent. Det er den smarte og små-krasse Patricia. Fra rullestolen er det ofte hun som til slutt finner ut av ting.

– «De fem fyrstikkene» kan absolutt leses som en sammenhengende roman. Det er dersom du ser på det menneskelige i boka. For det skjer mye mellom hovedpersonene. Og de tre gåtene presenteres i riktig rekkefølge.

Han forteller hvorfor han begynte å skrive krim. Lahlum er historiker og er kjent for å skrive biografier.

– Jeg ville skrive noe skjønnlitterært. Jeg fant etterforsker-figurene og handlingen til bok én gangske lett. Da tenkte jeg at dette kanskje var noe for meg.

Lahlum fant altså sin egen, «gammeldagse» måte å skrive krim på. Det er uten blodige beskrivelser av tortur og drap. Handlingen er fra sent 1960-tall og tidlig 1970-tall. Han mener selv han er et sted mellom krim-forfatterne Agatha Christie, Arthur Conan Doyle og Georges Simenon.

– Jeg liker Christies klare handling og logiske løsninger. Arthur Conan Doyle skrev om detektiven Sherlock Holmes og hjelperen hans. Jeg liker disse to karakterene. Jeg liker også det psykologiske i bøkene til Simenon. Alt dette vil jeg kombinere.

Slik forteller han hvorfor han lar handlingen være fra 1960- og 1970-tallet:

– Det er en tid jeg kan en del om. Det er en spennende tid. Det er heller ikke en veldig fjern fortid. Det tror jeg folk liker å lese om. Dessuten, og kanskje viktigst, liker jeg å skrive om politiarbeid før vi begynte å bruke data. Folk måtte jobbe helt annerledes. Det er når mulighetene som analyser av arvestoffet DNA ikke fantes. Folk hadde heller ingen mobiltelefon i lomma.

To av historiene i boka skjer i juleferien. Det ikke er tilfeldig.

– Jeg er litt lei av det med påskekrim. Vi vet jo at det er i julen folk leser mest! Det passet bra med handlingen også. I julen jobber færre folk, så K2 får brynt seg. Og så er det det private dramaet da, som passet bra å tilspisse rundt juletider.

Lahlum kan glede seg over at de tre første bøker i krimserien hans skal oversettes til engelsk. Det er et veldig vanskelig marked å komme inn i. Tidligere er de tre bøkene oversatt til italiensk. Her hjemme fikk den første krimboka «Menneske-fluene» fra 2010 et opplag på 70.000 bøker. «Satelitt-menneskene» fra 2011 og «Katalysator-mordet» 2012 ser ut til å få like store opplag.

LES MER HER: Forgiftet av en i familien

– Hva synes du er det beste folk kan si om din nye bok, Lahlum?

– At den er spennende og at løsningene virker solide og logiske. Samtidig håper jeg historiene får deg til å tenke over forhold mellom mennesker, sier forfatteren.