Raset i Gjerdrum. En brann i en hytte i Vesterålen. En dykkerulykke. En skiløper som er borte i Tromsø.
17 personer er døde eller savnet. Så mange liv er tapt på få uker. Blant de døde er seks barn og flere unge voksne. Alle hadde et langt liv foran seg. Så tok det slutt - helt plutselig.
Mennesket blir så små i møte med sterke krefter i naturen. Store leirmasser som drar med seg hus og folk, møter knapt motstand. Snøskred med kraft og fart kan felle selv den dyktigste på ski. Akkurat som mennesket har lite å stille opp med når brannen har tatt over en bygning. Røyk og flammer sprer seg utrolig raskt. En glatt vei kan sende store biler av veien i fart. Det hjelper ikke at sjåføren er god til å kjøre. Utfallet kan likevel bli fatalt.
Hvis folk blir alvorlig syke, får vi ofte tid til å forberede oss. Vi har tenkt tanken på det som kan skje. En som er alvorlig syk med kreft, vet at døden kan komme. Personen får tid med sine nærmeste. Tapet etter personer som rives bort på kort tid, føles så mye mer dramatisk. Det er nærmest ufattelig.
Vi føler med alle som har mistet sine. De siste dagene i 2020 og starten på 2021 har vært brutale. Det er umulig å sette seg inn i hvordan de berørte i Gjerdrum har det. Eller hvordan det er for de som mistet sine nærmeste i hyttebrannen.
La oss tenne et lys for dem som er borte. Og minne hverandre på å leve det livet vi har, mens vi kan. Vi vet ingenting om hva fremtiden bringer.