Vi skriver om gode og vonde jubileer denne uka. Terroren vil vi helst glemme. Men forfatteren Roald Dahl lever videre hos mange. Gjennom bøkene sine.
Jeg lånte selv masse bøker på biblioteket.
Historien om snodige Matilda leste jeg med lommelykt under dyna. Det var som om jeg selv traff Willy Wonka og så sjokoladefabrikken hans.
Og jeg glemmer aldri bestemoren som vokste gjennom taket. Hun hadde fått Georgs magiske medisin.
– Nå får jeg nesten ikke sove, sa sønnen min. Han hadde lest begynnelsen på Den store vennlige kjempen. Boka ble tatt fram igjen før filmen begynte på kino.
Ikke alle barnebøker varer evig. Men på loftet hos mormor var det bøker av Roald Dahl, Astrid Lindgren og Anne Cath. Vestly. De har barna selv valgt ut for å lese.
Skaper de gode forfatterne historier som varer for alltid? Jeg ønsker meg flere slike forfattere. Jeg lurer på hvem som blir den neste.