– Er vi forberedt?

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.

Mandag 28. april opplevde jeg og familien min et massivt strømbrudd i Spania. Det skjedde midt under reisen vår fra Cordoba. 

Da vi kom til nærmeste storby, var strømmen allerede borte. Vi tok taxi videre til Cordoba-katedralen. Der fikk vi høre at strømbruddet hadde rammet både Portugal, store deler av Frankrike og hele Spania. 

Hadde aldri opplevd lignende

Vår 40 år gamle taxisjåfør fortalte at han aldri hadde opplevd noe lignende. Før vi forsto alvoret, vurderte vi å korte ned turen og reise tilbake til togstasjonen. Slik kunne vi komme oss til Malaga. 

Da vi kom dit, ventet flere tusen mennesker ute i varmen. Stasjonen var stengt, og lyssignalene i gatene virket ikke. Politiet måtte manuelt dirigere trafikken. Det var vanskelig å få informasjon. Få snakket engelsk, og mobildekningen forsvant gradvis. 

Kortterminalene fungerte ikke, og vi hadde ikke nok kontanter. Utenfor togstasjonen hørte vi historier om folk som satt fast i heiser og tog. Mange hadde med små barn. Stemningen var preget av sjokk og usikkerhet. Vi forsøkte å finne et hotell, men alt var fullbooket. En i familien i Norge hjalp oss til å booke en leilighet, og det var ren flaks. 

Matbutikker og steder der de solgte hurtigmat var stengt. De få butikkene som var åpne, tok kun kontanter og hadde lange køer. 

Er vi forberedt?

Til slutt fant vi en kinesisk butikk hvor vi kunne betale med kort. Der fikk vi kjøpt det mest nødvendige. Natten var preget av usikkerhet, mangel på informasjon og bekymring for barna. 

Mobilene gikk tomme for strøm. Vi hadde ingen tilgang til nyheter. Rundt klokken 03.30 kom strømmen tilbake, men mobildekningen var fortsatt svak. 

Morgenen etter fikk vi vite at 85 prosent av landet hadde fått strømmen tilbake, men togene sto fortsatt. Til slutt fikk vi taxi til Malaga, til dobbel pris. Lettelsen over å komme frem var stor. 

Denne hendelsen gjorde det tydelig hvor sårbare vi er for strømbrudd, selv i moderne samfunn. Flere millioner mennesker ble rammet av kaos, panikk og usikkerhet. Det var tydelig at beredskapen kunne vært bedre.

Jeg sitter igjen med spørsmål: Er vi egentlig forberedt på slike kriser? Og hva slags planer for beredskap bør være på plass både nasjonalt og lokalt?