– Det smarteste Klar Tale har gjort på lenge

Å snakke om mangfold er lett, men det løser ingenting. Du får ikke mangfold på en arbeidsplass av å si at det er viktig. Du må handle og velge å gi folk med annen bakgrunn en sjanse. Klar Tales erfaring er at det kan du trygt gjøre. 

Jeg beklager herved til Nils, Sondre og Emma. Men å få inn journalister med annen bakgrunn kan være nettopp det redaksjonen din manglet.

I år har Klar Tale journalister i praksis med opprinnelse fra Europa, Afrika og Asia. Å si ja til våre praktikanter er det smarteste redaksjonen har gjort på lenge.

Å gi muligheter til journalister med et annet morsmål gjør at du må jobbe litt mer med korrekturen på sakene.

De positive effektene er samtidig så mange, at de veier opp for en og annen preposisjonsfeil.

Mange arbeidsgivere kan tenke at det å ansette noen med annen bakgrunn og språk er en begrensning. Det krever oppfølging og ekstra ressurser.

Klar Tales opplevelse er at det tvert imot er en enorm berikelse. Etter at journalistene begynte å jobbe i redaksjonen vår har vi forstått omfanget av gevinstene det gir: Tilgang på unike kilder, kunnskap fra andre deler av verden, etterlenget kompetanse og salgsrekorder på Pluss-artikler er bare noen av dem.

Klar Tale har bokstavlig talt fått verden inn i redaksjonen. Da den norske journalisten Helle Lyng høylytt krevde svar fra Indias statsminister under hans norgesbesøk, ringte indiske journalister til Klar Tales praktikant morgenen etter. Kunne hun hjelpe dem med å få tak i Helle Lyng?

Når Klar Tale ville skrive om opplevelsen av å være russisk i Norge, var det en av praktikantene som kjente to personer som ville snakke.

Å få inn folk i en redaksjon med annen bakgrunn kan også skape usikkerhet om det sosiale miljøet. Hva om de ikke passer inn?

Vår erfaring er at de faktorene som bidrar til et godt miljø avhenger av person og ikke av kulturell bakgrunn. Våre praktikanter bidrar med engasjement, høy arbeidsmoral og humor. De bidrar og med nyttige innblikk i hvordan det er å møte det norske samfunnet når du kommer fra en annen del av verden.

Bare 25 prosent av mediebedriftene hadde flerkulturell kompetanse innen redaksjonell virksomhet i 2023, viser tall fra MBL. At mangfoldet blant journalister og i redaksjonell virksomhet er begrenset, er dårlig nytt, både for journalistikken og for demokratiet. En Fritt Ord-rapport viser at det er journalister med utenlandske navn, som oftere bruker kilder med utenlandsk opprinnelse. 92 prosent av de som uttaler seg i norske medier, har nordiske etternavn. 

Mangfold i redaksjonen hjelper også på mangfoldet blant kildene. Det er også Klar Tales erfaring. Og når de ansatte i mediene ikke speiler befolkningen, hvordan skal mediene klare å dekke journalistikk som får frem det som er relevant? Hvordan skal de lage journalistikk for bredden i befolkningen, journalistikk som er relevant for alle i samfunnet?

Å ha journalister med annen bakgrunn i redaksjonen er et gode for oss og for vår journalistikk. Jeg håper flere medier forstår nettopp dette og velger å si ja til folk med annen bakgrunn.

I 2025 vant Klar Tale en mangfoldspris. Denne prisen valgte vi å ta på alvor. Og når en liten redaksjon på fire fast ansatte får til å jobbe med mangfold, da kan hvilken som helst norsk redaksjon klare det samme. Og hvilken som helst redaksjon burde ta dette samfunnsansvaret. Det handler om å se muligheter, ikke begrensninger.

Du kommer ikke til å angre.