Les ukens e-avis
Ukens avis kommer ut på onsdager. Du kan lese den på datamaskin, mobil eller nettbrett.
Les e-avisenShanzeh Humair er redd for at folk kan miste sin egen stemme. Hun mener at vanskelig språk og kunstig intelligens kan bidra til det.
Det er ofte lang kø til rommene der folk kan hvile på Domus Juridica. Få tør å snakke om det. Men nå må Universitetet i Oslo (UiO) lytte. Disse rommene er særlig viktige for kvinner og folk som er i mindretall.
Mange kvinner med ulik bakgrunn bruker rommene ofte. Flere av oss har hatt vonde opplevelser. Noen sliter med PTSD. Det er en plage som kan komme etter noe vondt eller svært skremmende.
Vi blir kjent med hverandre mens vi står i kø. Men jeg ser nesten aldri gutter der. Rommene er et trygt sted for oss. Likevel har vi bare to slike rom i bygget.
Kjære UiO, det er altfor få!
Shanzeh Humair
Køen var så lang at jeg dro videre til Georg Sverdrups hus. Der skulle jeg delta på et kurs i filosofi. Men også her møter vi ting som gjør det vanskelig å føle seg hjemme. Læreren sliter med å si navnene våre høyt.
For oss med navn fra andre land blir det en påminnelse om at vi er på et sted der vestlig kultur og gamle vaner står sterkt.
Læreren er redd for at studenter skal jukse med oppmøtet. Men universitetet burde heller tenke på hvor vanskelig det er å forstå tekstene vi må lese.
En annen student fortalte at han bruker KI-verktøyet Claude for å forstå de tunge tekstene. Han fikk kjeft for det. Det å legge inn tekst fra bøker, kan jo være ulovlig. Men mange studenter trenger slik hjelp. Det gjelder særlig dem som har et annet morsmål enn norsk, eller som har foreldre uten høy utdanning.
For noen blir kunstig intelligens (KI) den eneste hjelpen de får. Uten KI kan det føles nesten umulig å forstå filosofi.
Etter timen lette jeg etter en plass å sitte. Jeg så på kunsten på veggene, men fant ingenting som passet til meg og hvor jeg kommer fra. Universitetet viser ikke fram et bredt bilde av ulike kulturer.
Jeg fant også en bok som universitetet har gitt ut. Men jeg gjemte den dypt nede i vesken min på trikken. Hvorfor? Fordi det akademiske språket føles så fremmed og vanskelig. Det er nesten flaut å bli sett med den.
Hva ville den kjente filosofen Immanuel Kant sagt om dette?
Han mente at folk må tørre å tenke selv. Men når vi bruker KI for å forstå norsk som er vanskelig, kan vi miste noe viktig. Vi kan miste vår egen måte å tenke og skrive på. KI er ofte laget med tanker og ideer fra Vesten. Da kan KI gjøre at vi blir mer like, og at det som gjør oss ulike, blir borte.
Foreleseren vår er flink. Men moralen er klar: UiO må gi oss fysiske rom hvor vi kan hente oss inn. Og vi må beholde rommet til å tenke selv, på tvers av språk og bakgrunn.
Vi må slutte å gjemme oss bak akademiske murer, og vi må aldri la en algoritme overta vår egen refleksjon.
P.S:
Jeg fant noen gaver fra den internasjonale sommerskolen og en brosjyre for skeiv kunst på veien ut. Så et lite håp for mangfoldet finnes det heldigvis ennå.