«Jeg lærte at det kan være vanskelig å få jobb i Norge»

Jeg flyttet fra India til Norge på vinteren. Det var første gang jeg bodde i et land med snø og en kald vinter.

Livet i Norge var veldig annerledes enn i hjemlandet mitt. I India er livet travelt med mange mennesker og aktiviteter. I Norge er alt stille og rolig. I starten følte jeg meg noen ganger alene.

Savnet etter familien

Det var ikke lett å tilpasse seg. Været var kaldt og dagene var mørke. Jeg savnet familien min og mitt gamle liv. Men jeg sa til meg selv at dette er en ny begynnelse, og at jeg må holde meg sterk og ta ett skritt av gangen.

Sakte begynte jeg å se Norges skjønnhet. Den rene luften, den fredelige naturen og de hyggelige menneskene hjalp meg å føle meg bedre. Norge ble sakte et sted hvor jeg følte meg trygg og komfortabel.

Etter noen måneder måtte jeg returnere til India av personlige årsaker. Å forlate Norge var veldig følelsesladet fordi jeg allerede følte meg knyttet til landet.

Etter omtrent ett år returnerte jeg til Norge med babyen min. Jeg var glad, men også nervøs. Da sønnen min begynte i barnehagen, hadde jeg mer fritid og begynte å tenke på fremtiden min.

Jeg forsto også at det å være arbeidsledig i lang tid og ikke være selvstendig kan påvirke en persons selvtillit og mentale velvære. Det kan skape stress. På grunn av dette følte jeg det var viktig for meg å bli aktiv igjen, lære og komme meg videre.

Jeg lærte at det kan være vanskelig å få jobb i Norge etter et karriereavbrudd, spesielt etter fødselspermisjon. Å starte på nytt krever tid, støtte og selvtillit. Jeg møtte også denne utfordringen, men jeg bestemte meg for å ikke gi opp.

Begynte å lære norsk

Gjennom Nav begynte jeg å lære norsk hos Hero Kompetanse. I starten var jeg sjenert, men lærerne mine støttet meg. Jeg ble mer selvsikker.

Jeg var også frivillig i en bruktbutikk og ble med på språkkaféer. Dette hjalp meg med å praktisere norsk og møte nye mennesker.

Senere fikk jeg praksis i en barnehage. Jeg lærte mye om norsk kultur og hvordan barn oppmuntres til å være selvstendige og trygge.

Nå forbereder jeg også IT-ferdighetene mine. Jeg lærer fortsatt, og det går fremover steg for steg.

Reisen min har ikke vært enkel, men jeg har lært å aldri gi opp. Jeg er takknemlig for all støtten jeg har fått.

Jeg er stolt av hvor langt jeg har kommet, og jeg tror hvert lille skritt bringer meg nærmere fremtiden min.