Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Verken Stortinget eller Handikapnytt fikk svar fra regjeringen. Når kommer det en stortingsmelding om BPA (brukerstyrt personlig assistanse)?
Nok en gang ser vi hvordan regjeringen setter vårt liv på vent. Unge funksjonshemmede kan bare se på at tomme løfter og politisk vingling blir den nye hverdagen.
Hva har vi fått?
I fjor ble det vedtatt at regjeringen skulle levere en stortingsmelding om BPA. Det skulle skje før utgangen av 2024. Dette skulle være et steg mot en ordning som faktisk fungerer for dem som er helt avhengige av assistanse for å leve et selvstendig liv.
Men hva har vi fått? En bortforklaring om «tid», en runde med «vi er uenige» og ingen som står til ansvar for hvorfor vi fortsatt er på vent.
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen har fått det for seg at det er viktig å ha underlag for å peke ut en retning for BPA. Hva med å peke på den retningen vi har ventet på i flere år? Vi trenger ikke mer utredning, vi trenger handling!
Og hva skjer? Ingenting.
Regjeringen har fått klare krav fra brukerorganisasjonene. De er mer samstemte enn noen gang. Vi har ikke tid til mer venting. Vi har ikke tid til at politikere i regjeringen slår fast at «det trengs mer tid».
Det er også fint at Jonas Gahr Støre er innom NHF for å si at menneskerettighetene skal inn i norsk lov. Men store ord betyr lite når det er mangel på handling. Vi har ventet i årevis på en løsning som aldri kommer.
Dårlig unnskyldning
«Tid» er bare en dårlig unnskyldning for at regjeringen rett og slett ikke tar oss på alvor. Så prøver helseminister Jan Christian Vestre å avfeie det hele med stor uenighet blant organisasjonene. Det er bare et forsøk på å skyve bort ansvaret.
Vi i Norges Handikapforbunds ungdom (NHFU) har jobbet for at BPA skal være en selvstendig ordning. Det skal være en ordning som faktisk gjør livet enklere, ikke vanskeligere.
Vi er lei av ord
Men det virker som om regjeringen ikke er interessert i å høre på oss. Helseministeren har ikke en gang vært i stand til å komme med en realistisk plan for når vi kan forvente at Stortinget skal behandle saken.
Vi er lei av ord. Vi er lei av løfter som aldri blir innfridd. Vi er lei av å bli behandlet som en politisk fotball. Vi er lei av å bli lovet en bedre fremtid, som vi aldri får. Vi krever ikke mer prat om hva som kan eller må skje. Vi krever handling nå. Vi vil ha en BPA-ordning som faktisk gjør det vi trenger for å leve våre liv med likestilling og selvstendighet.
Det er på høy tid at regjeringen står til ansvar for sine handlinger, eller mangel på handlinger. Hvis de ikke er villige til å ta det ansvaret, bør de tre til side for noen som faktisk bryr seg.
Det er forskjell på ord og handling. De fine ordene regjeringen bruker, betyr ingenting når handlingen ikke er i nærheten av å samsvare. Vi ser at vår fremtid blir utsatt på ubestemt tid. Vi står igjen med bare en følelse av at ingen har tatt oss på alvor.
Vi skal ikke stå og vente i flere år til. Unge funksjonshemmede trenger handling, ikke utredninger. Vi trenger BPA som en likestillingsordning, og vi trenger det nå.