Norge
Bildet er av Monica Sydgård i Redd Barna. Hun har på seg en rød genser og en rød jakke med logoen til organisasjonen. Det er en runding med en stilisert kropp som rekker armene i været.

Sier sårbare barn må bli husket også etter korona

Redd Barna håper folk husker de sårbare barna og unge etter at korona er over. For mange av dem handler problemet om ting ellers i samfunnet.

Flere har snakket om sårbare barn og unge under pandemien. Men de fikk det verre allerede i årene før korona kom til Norge, sier Redd Barna. De håper flere husker på disse barna og unge i tiden framover.

– Vi har et stort problem i samfunnet. Det ar mange barn og unge som av er i sårbare situasjoner. Det er det ulike årsaker til. Og problemene blir ikke borte bare korona blir borte. Vi må gjøre noe med årsakene, i tillegg til at de blir prioritert under pandemien, sier Monica Sydgård til nyhetsbyrået NTB. Hun er leder for Redd Barnas Norgesprogram.

Hun mener «alle» politikere nå snakker om de sårbare barna og ungdommene. Det skjer ofte når det skal være tiltak mot smitte med korona. Det er en ny situasjon for Redd Barna. De har jobbet i flere år for at gruppa skal bli fulgt opp bedre.

– Det er bra at det får oppmerksomhet. Og det er helt klart at mange barn har fått det vanskeligere etter at korona kom til Norge. Også de som opplevde at rettighetene deres ble brutt, sier Sydgård. Hun sier det er fordi det i større grad handler om andre problemer i samfunnet enn bare korona.

Hun mener regjeringen gjorde for lite for denne gruppa i årene før pandemien.

– Det har ikke vært prioritert høyt nok. Det må gjøres veldig mye mer. Vi må forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep. Vi må snu trenden med at flere blir fattige, sier hun.

Hun tror at mange oppdaget problemet da Norge stengte i mars i fjor vår.

– Det ble veldig tydelig da de stengte ned skoler, barnehager og fritids-aktiviteter. Da ble det svært tydelig at det var minst 200.000 barn som fikk det veldig, veldig vanskelig. Jeg tror flere ble klar over hvor utrolig vanskelig situasjon flere barn er i i Norge, sier hun.

– Hva er det som er vanskelig?

– Det er flere ting. Noen er isolert hjemme med foreldre som ruser seg. Noen er fra en familie som var fattig, og som har blitt enda fattigere. Noen må ha hjemmeskole i leiligheter der det er dårlig plass. Sosiale forskjeller blir større med tiltakene for å hindre smitte, sier Sydgård.

Redd Barna sier det virker som at flere er mer opptatt av de sårbare barna og unge. Det gjelder både politikere, media og folk flest.

– Det er svært viktig at det fortsetter også etter pandemien. De må ha øverste prioritet også i tiden framover, sier hun.

– Hva bør gjøres, rent konkret?

– Økt barnetrygd kan sikre at mange familier med barn slipper å være fattige. Det mener et samlet fagmiljø. Vi må jobbe mer i både skole, barnehager, helsevesen, barnevern og politi for å hindre vold og overgrep. Politikerne må bry seg om og jobbe med det. Det må bli slutt på at det er et så stort problem i samfunnet vårt, sier hun.

Sydgård sier sårbare barn kan deles i tre ulike grupper. Hun mener alle disse har fått det verre under pandemien.

1. De fattige barna.
– Vi har et stort og økende problem med fattigdom i Norge. Det blir stadig flere barn som vokser opp i familier med liten inntekt. Det er nå 110.000 barn i disse familiene. De blir rammet hardt av tiltak for å hindre smitte med korona. Vi tror også gruppa vokser når flere foreldre må slutte i jobbene sine, sier Sydgård.

2. Barn som opplever omsorgs-svikt vold og overgrep.
– Vi har gjort undersøkelser som viser at én av fem barn i Norge har opplevd fysisk vold fra en voksen i hjemmet minst en gang. Én av ti har opplevd det flere ganger. Én av tjue har opplevd grov vold som å bli banket opp av en voksen. Like mange har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen. Da Norge var stengt meldte én av seks barn om at de opplevde en form for vold eller seksuelle overgrep. Flere opplevde seksuelle overgrep på nett for første gang i livet, sier hun.

3. Barn med funksjons-nedsettelser.
– De har mistet store deler av støtte-apparatet sitt når samfunnet har vært stengt, sier Sydgård.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå