Mandag skal forslaget om lovendring behandles på Stortinget. Det gjelder endringer i folketrygd-loven. Mens de har jobbet med lovendringen, har NAV fortsatt å praktisere som før. De mener at det de gjør er i tråd med loven. Og at lovendringen kun er en klargjøring.
Har du skadet deg eller ikke hatt mulighet til å komme tilbake i jobb, kan du søke uføretrygd. Blir du vedtatt ufør vil NAV være ansvarlig for utbetaling av penger hver måned. Dagen du blir vedtatt ufør, er ikke den dagen NAV starter utbetaling. De skyver datoen for første utbetaling til neste måned. Det vil si at din første utbetaling vil komme noen uker etter at du er vedtatt ufør. De legger ikke til pengene du skulle hatt fra uføre-tidspunktet og til første utbetaling.
Ifølge loven har man rett på uføretrygd fra det tidspunktet det blir vedtatt. Et eksempel som avisa VG har gått gjennom viser dette.
«En person får vedtatt uføretrygd 3. januar, med barnetillegg. Dette har du mulighet til å søke om, dersom du har barn. Tidspunktet for første utbetaling blir satt til den 1. februar. For dette er vanlig praksis hos NAV. Hadde personen fått utbetalt uføretrygd fra 3. januar til 1. februar, ville det utgjort 27.944 kroner. Det personen fikk utbetalt den 1. februar var 20.540 kroner. Personen har da gått glipp av 7404 kroner.»
– Dersom NAV skulle ha startet utbetalingen av uføretrygd fra samme dato som du ble vedtatt ufør. Måtte de har avregnet mellom arbeids-avklaringspenger (AAP) og uføretrygd i mange saker. En endring vil kunne gi enkelte mottakere lavere utbetaling enn de får i dag, selv om andre mottakere ville fått mer. Faren for feil utbetaling og tilbake-betalingskrav ville ha økt. Og det er også sannsynlig med lengre behandlingstider. Det sier Torbjørn Røe Isaksen til avisa VG. Han er arbeidsminister.
Arbeidsministeren mener også at dagens praksis samsvarer med loven.
– Men siden det er usikkerhet rundt dette, vil vi sørge for at loven gjøres tydeligere, sier Røe Isaksen.
Klar Tale har tidligere skrevet om personer som ikke forsto NAV sine regler.