Tema
Bildet er en tegning. Det viser en kvinne som ser opp mot en Nav-logo. Ordet «Nav“ står i svart. I bakgrunnen er en sky av ord som «ansvar», «plikt», «regler», «meldekort», «arbeidsavklaringspenger».

De som ikke forsto

Én av tre Nav-dømte sier de ikke forsto Nav sine regler. Det viser Klar Tales undersøkelse av de første uriktige dommene i Nav-skandalen.

– Den opplevelsen jeg hadde i rettssalen, var beinhard. For det å bli framstilt som en kjeltring. Når du ikke har vært klar over at det du gjorde, er feil. Det var grusomt, sier Marianne Evensen til Klar Tale.

(Saken er best å lese på en bred skjerm)

Hun treffer oss gjennom en dataskjerm. Fargerike tatoveringer kan skimtes på armen, delvis dekket av en hvit skjorte.

Bildet er av Marianne Evensen. Hun sitter på et hjemmekontor. Det er en skjermdump fra en videointervju.
  • Foto: Skjermdump / Klar Tale

56-åringen kjemper flere kamper samtidig. Én av dem mot arbeids- og velferds-direktoratet Nav. Bak henne er en hylle full av dokumenter og permer. Det har blitt mange papirer å holde orden på i løpet av de siste årene.

Vil du heller lytte til historien? I ukas podkast får du hele saken lest opp. 

Evensen ble dømt for trygde-bedrageri. Hun måtte sone 75 dager i fengsel. Hun er et av ofrene i den såkalte Nav-skandalen.

Alt startet med at reglene til Nav var for vanskelige for henne å sette seg inn i, sier hun.

– Det kunne være bare å lese et vedtak og forstå det. Hva er det de skriver her? Hvilken del av dette skal jeg nå forholde meg til? Og hva gjelder? sier hun.

Bildet er av Marianne Evensen. Hun sitter utenfor et Nav-kontor.
  • Foto: Per-Åge Eriksen / Klar Tale

Men var det bare Marianne Evensen som ikke forsto Navs regler?

Klar Tale har undersøkt de første 77 dommene som ble oppdaget i Nav-skandalen. Der folk ble feilaktig dømt fordi de dro utenlands og tok imot trygd samtidig. Konklusjonen av vår undersøkelse er tydelig: Marianne Evensen er ikke alene.

Mange som er dømt for bedrageri, sier de hadde problemer med å forstå reglene til Nav. Det kan Klar Tale avsløre i denne saken.

Dommene forteller

Vi sjekket det som sto i dommene om de dømtes forklaring i avhør eller i retten. Og hva forsvarerne deres, vitner eller retten hadde sagt. Fortalte de om problemer med å forstå informasjon de tiltalte fikk fra Nav? Hadde de misforstått reglene? Visste brukerne hvordan de skulle fylle ut et meldekort? Hadde de fått med seg informasjonen fra Nav?

I nesten halvparten av dommene er det nevnt at tiltalte ikke har fått med seg regler. På en eller annen måte. Det gjelder 37 av 77 dommer.

I 25 av disse dommene er trøbbel med å forstå tydelig et tema. Det utgjør nesten en tredel av dommene. Nesten én av tre Nav-dømte i de første kjente dommene sier altså at de ikke forsto reglene. Reglene som gjorde at de ble dømt som kriminelle i retten.

I 12 av dommene ser det ut som om Nav ikke har nådd fram med hvilke regler som gjelder. Men uten at forståelse er nevnt direkte. Det viser Klar Tales undersøkelser.

Sikkerhets-nettet Nav

Blir du syk eller mister jobben, skal Nav hjelpe deg. De skal gi deg penger å leve for. Da har du noen plikter. Du må lese informasjon fra Nav. Du må delta på aktiviteter som kan hjelpe deg tilbake i jobb. Du må også melde fra om fravær eller opphold i utlandet. Ellers kan du bli straffet.

Nav og andre offentlige tjenester skal snakke til mange forskjellige mennesker. De må forklare innviklede regler sånn at alle kan forstå. Skjemaer og meldekort skal være laget sånn at de er enkle å fylle ut riktig.

I flere år var det Nav selv som ikke forsto hvilke regler som gjaldt. Det ble avslørt i det som kalles Nav-skandalen. Nav var for strenge mot folk. De tolket regler feil. Nav mente det ikke var lov å ta med seg forskjellige typer penge-hjelp til utlandet. Selv om europeiske regler sier at det skal være lov å ta slik hjelp med til land i Det europeiske økonomiske samarbeids-område (EØS).

Bildet er en illustrasjon av en koffert. Det er runde klistremerker på den. Mange er fra ulike land, men en er også logoen til Nav. Det er en hatt og et pass på toppen av kofferten.
  • Illustrasjon: Randi Matland

Mange ble dømt til fengsel på feil grunnlag. I tillegg måtte flere tusen betale tilbake penger.

77 uriktige dommer ble oppdaget først. Senere har lista blitt lengre.

Myndighetene har også gransket hele skandalen. De undersøkte hvordan det kunne skje. Saken har vært oppe i Stortinget flere ganger.

I rapporten «Blindsonen» skriver granskerne også om hvordan Nav har kommunisert med folk. Og hvordan noen av de dømte opplevde dette.

Klar Tales undersøkelse av dommene avslører hvor stor andel av de dømte som sier de hadde vansker med å forstå reglene til Nav.

«Han tror han leste noe. Men forklarte at han synes det er vanskelig å forstå informasjonen fra Nav». Sitatet er hentet fra en av dommene. Tiltalte hadde problemer med å forstå reglene han hadde plikt til å følge.

«Tiltalte kunne ikke huske at han hadde fått hjelp fra Nav. Verken til å lese eller til å forstå reglene om arbeidsavklarings-penger», står det videre. Likevel ble personen dømt for å ha svindlet Nav for penger.

Mange ble ikke trodd

I mange av sakene trodde ikke retten på de tiltaltes forklaringer. Flere personer er dømt for å ha lurt Nav med vilje. Selv om de sier at de ikke forsto eller visste om reglene.

Bildet er en illustrasjon over en samling av Norges lover og en dommerklubbe.
  • Illustrasjon: Randi Matland

Klar Tale har ikke vurdert spørsmål om skyld når vi har gått gjennom dommene. Vi har kun sett på det som faktisk står i teksten. Står det at tiltalte hevder at han eller hun ikke forsto eller visste, har vi regnet med saken i vår oversikt. Uansett hva retten mente om det. Men i flere av sakene har også retten konkludert med at den tiltalte ikke forsto. I disse sakene er personene frifunnet for å ha lurt Nav med vilje. De er likevel dømt for uaktsomt bedrageri.

Det finnes i tillegg enda flere dommer hvor det virker som tiltalte ikke har forstått Navs regler. Men uten at det står direkte i dommen. Klar Tale har sett bort fra disse i vår oversikt. Det gjelder blant annet flere tilståelses-dommer. Det er en enklere måte å behandle en straffesak på. I disse sakene tilstår den siktede alt. Disse dommene har som regel mindre informasjon om den dømtes forklaring.

De vanskelige reglene

Marianne Evensen trodde hun visste hvilke regler som gjaldt. Hun jobbet med transport. Men fra 2011 begynte helsa å svikte. Kroppen sluttet å fungere som før. Nav ga henne arbeidsavklarings-penger. Mens hun fikk stønaden, dro Evensen til Danmark. Der bodde ekskona og barna. Evensen var sikker på at hun hadde lov til å reise. Men Nav hadde gitt henne informasjon om det motsatte, sa de i retten. Det kommer fram i dommen.

– Visste du ikke at du ikke kunne være i Danmark?

– Jeg mente faktisk at jeg kunne gjøre dette her. Så lenge det var innen Norden. Og jeg leste jo ikke den derre blekka som da ble dratt fram i rettssalen. Som de mente at jeg absolutt burde ha lest bokstav for bokstav. Jeg klarte ikke å sette meg ned og lese alt sammen, sier hun.

###
  • Foto: Per-Åge Eriksen / Klar Tale

Marianne Evensen slet psykisk. Det var grunnen til at hun ikke klarte å få med seg informasjonen fra Nav, forteller hun.

«Tiltalte forklarte i retten at hun ikke leste og satte seg inn i alt skriftlig materiale fra Nav. Årsaken var tunge psykiske plager», står det i dommen hennes.

Både psyken og sykdommen fibromyalgi gjorde at  Evensen sov dårlig. Det gjorde det vanskelig å ta tak i hverdagen. Og å huske det hun leste.

– Når du ikke har fokus, så setter det seg ikke i det hele tatt. Bare det å sitte rolig og lese en avis. Jeg kunne bare glemme det. Jeg hadde ikke sjans, forteller hun.

– Sa du ifra til Nav at du ikke hadde sjans til å sette deg inn i informasjon du fikk?

– Ja, jeg snakket med saksbehandler. Jeg prøvde å forklare at det var masse jeg ikke klarte å følge opp, sier hun.

Evensen leverte også erklæring fra fastlege og psykiater, ifølge henne.

Bokstaver som hoper seg opp

Bildet er en illustrasjon av en pult med masse permer og løse papirer.
  • Illustrasjon: Randi Matland

Dommene vi har undersøkt, gir flere svar på hva som hindret de dømte i å forstå. På et tørt og upersonlig juss-språk forteller de små biter av de dømtes historier. Klar Tale har skrevet om alle sitatene fra dommer i denne saken til et enklere språk.

Et demokratisk problem

Lover sier hva som er rett og galt i et samfunn. Vi må følge loven. Ellers kan vi bli straffet. Men lovene skal være lett å forstå. Det har vært et mål i Norge i over 1.000 år, sier Jon Christian Fløysvik Nordrum til Klar Tale. Han jobber med klart språk i juss ved Universitetet i Oslo.

Klar Tale har fortalt ham om dommene der folk ikke forsto Nav sine regler.

– Det er et demokratisk problem. Folk må kunne forstå lovene de kan bli dømt for å bryte, sier Nordrum.

Han sier det er alvorlig at flere av de dømte sier de hadde vansker med å forstå reglene.

– Nav forventer at folk undersøker sakene sine. Da må også Nav gjøre mest mulig for at folk kan undersøke sakene sine. Da må det være regler som folk kan forstå. De må gi god veiledning. Språket må være mulig å forstå. Nettsidene må være lette å forstå, sier han.

Nordrum sier det er viktig å tenke på at mange av de som trenger hjelp fra Nav, har det vanskelig fra før. Da kan det også være vanskelig å få oversikt over saken.

– Men det kan også være slik at du ikke klarer å prioritere å få oversikt, sier han.

Mannen som skal rydde opp

I et rolig boligfelt i Oslo bor Nav-sjefen med familien. Han er vanligvis kledd i dress og skjorte. Denne vårdagen stiger han ut fra hjemmekontoret i dongeri.

Bildet er av Nav-sjef Hans Christian Holte som kommer gående på en gangsti ved et hus. I forgrunnen står Cathrine Kahrs som er journalist i Klar Tale.
  • Foto: Gøril Huse / Klar Tale

Hans Christian Holte styrer direktoratet som betaler ut over 400 milliarder kroner hvert år. Både syke, foreldre, eldre og arbeidsledige får hjelp av Nav. Alle er forskjellige. Nav er vår trygghet når vi trenger det mest.

Holte har fått lese resultatene av undersøkelsen vår. Han virker ikke veldig overrasket. Men det Klar Tale har funnet ut, viser hvor viktig det er at Nav jobber med et klart og tydelig språk, sier Holte.

– Det viser også hvor viktig det er at de som skal forholde seg til Nav, skjønner rettighetene de har. Men de må også forstå de pliktene de har. Informasjonen har ikke alltid vært forstått av de som er dømt i sakene. Det ser det ut til at dommene dere har undersøkt, legger vekt på, sier han.

Holte tok over som direktør i august 2020. Det skjedde omtrent ett år etter at Nav-skandalen ble kjent. Han er allerede i gang med å rydde opp.

Arbeidet med klart språk er et av de viktigste tiltakene han har satt i gang, sier Nav-direktøren.

– Vi satte det i gang etter rapporten «Blindsonen», som kom i fjor høst. Den viste svakheter i Nav knyttet til EØS-sakene, sier han. Det er navnet Nav bruker på Nav-skandalen.

Holte vil jobbe med hvordan hvert enkelt Nav-kontor jobber sammen med region-kontorene. Hans andre viktige område er all informasjonen som ligger på nav.no. «Vårt største Nav-kontor», som han kaller det. Han vil også jobbe med én bestemt type stønad: arbeids-avklaringspenger.

– Vi vet at mange sliter med å forholde seg til Nav når det gjelder akkurat den stønaden. Vi skal se på hvordan vi kan gjøre språket tydeligere. Og hvordan vi møter folk når det gjelder en slik type stønad, sier han.

– Hva tenker du om språket dere bruker?

– Språket vi bruker, er i hvert fall i utvikling. Det er både óg. Det tror jeg er den beste beskrivelsen jeg kan gi akkurat nå. Det er gode eksempler på klart og tydelig språk. Men det er også eksempler på områder hvor vi ikke klarer å formidle tydelig nok, sier Holte.

– Nesten en tredel sier de ikke har forstått reglene til Nav i disse sakene. Hva kan dette si om resten av Nav-systemet?

– Det er vanskelig å si noe generelt ut fra én bestemt type sak. Men jeg er ganske trygg på at Nav har noe å jobbe med i lang tid framover. Vi må jobbe med å uttrykke oss tydelig. Og at vi møter folk som kommer til Nav, på en måte som er forståelig og tydelig, sier han.

– I denne saken har vi sjekket under 80 dommer. Hundretusenvis av mennesker er innom Nav. Det er jo alarmerende at en så stor andel sier de ikke forsto?

– Dette er informasjon som henger sammen med andre typer undersøkelser vi gjør. Dette er altså saker som har vært i retten. Det er gjort vurderinger. Domstoler har avsagt dommer. Jeg ønsker ikke å vurdere de enkelte sakene her. Men jeg tenker at den informasjonen dere har funnet om disse nesten 80 dommene, er interessant informasjon. Sammen med veldig mye annet i alt det vi følger opp.

De tause Nav-dømte

Retten trodde ikke på Marianne Evensen. Hun ble dømt. Straffen ble fengsel. Evensen snakker åpent om dommen. Andre medier har snakket med henne. Hun skiller seg ut fra de andre dømte. Fordi hun forteller.

Bildet er av en stol bak en pult. Det er en tiltalebenk.
  • Illustrasjon: Randi Matland

Over mange uker leter Klar Tale etter Nav-ofrene som ikke forsto. De som ifølge dommen har sagt at de ikke har skjønt eller fått med seg Navs regler eller informasjon. Klar Tale prøver først å få kontakt via advokatene til de Nav-dømte. Vi ringer, skriver e-poster og tekstmeldinger. Til sammen 26 dømte blir kontaktet, enten via advokaten eller direkte. Noen advokater svarer på vegne av klienten. Andre advokater får ikke tak i den dømte. Eller den dømte vil ikke snakke med oss.

Folk orker ikke fortelle. De vil legge Nav-saken bak seg. Noen er ikke lenger i Norge, andre svarer med stillhet.

Spesielt én dømt mann fanger oppmerksomheten. Vi gjør et siste forsøk på å nå ham gjennom hans nye forsvarer.

– Hei, jeg har forsøkt å nå deg på telefon de siste dagene, skriver vi i en e-post.

Vi får raskt svar.

– Beklager treg tilbakemelding. Jeg videresender e-posten din til klient nå med spørsmål om han ønsker å bidra, svarer advokaten.

Vi hører aldri mer, selv etter enda en e-post. Mannen får beskjed om at Klar Tale vil snakke med ham. Men han forblir taus.

Andre sier bare nei.

– Hun ønsker ikke kontaktes. Svaret fra advokaten er kun én setning langt.

– Hun er en tilbakeholden person, svarer en annen advokat. Antakelig vil hun ikke si noe, sier han.

– Hun har valgt å ikke be om at saken blir gjenopptatt. Saken har vært traumatisk for henne. Hun vil legge den bak seg, sier enda en advokat.

«Jons» historie

Et sted i Sør-Norge bor en mann i 50-årene. Også han er dømt i Nav-skandalen. Han må først tenke litt på om han vil dele sin historie. Etter noen dager sier han likevel ja. Men det må bli uten at vi skriver navnet hans.

– Dette er ikke noe jeg unner noen. Det har vært en forferdelig belastning, sier mannen vi kaller «Jon».

Bildet viser en person som står med ryggen til.
  • Foto: Privat

Han visste at folk måtte bo i Norge for å få trygd. Men han var sikker på at han hadde fått lov til å reise. Han skulle jobbe med et prosjekt for å komme tilbake i jobb. Det prosjektet gjorde at han hadde behov for å være i Spania.

– Jeg snakket med en saksbehandler hos Nav. Jeg forsto det som at vi hadde en avtale. Jeg forsto det som at jeg kunne jobbe med prosjektet fra Spania. Jeg sluttet å sende meldekort når avtale-perioden med Nav var slutt. Jeg ville unngå problemer med Nav. Jeg ville ikke ta imot penger som jeg ikke hadde krav på, sier han.

Nav mente han hadde vært i utlandet uten lov. Domstolen mente det samme. Jon ble dømt til 21 dagers betinget fengsel, og måtte betale 8.000 kroner i bot. Det var i tillegg til de over 87.000 kronene han hadde betalt tilbake til Nav.

Jon har hatt kontakt med Nav om andre saker etter at han ble dømt. Han synes ofte at svarene er utydelige.

– Noen ganger forstår jeg ikke svaret. Andre ganger sliter jeg med å stole på svaret jeg har fått, sier Jon.

Han sier saken har vært vanskelig for ham. Det er den fortsatt. Det er flaut når noen vil se en vandelsattest, og det står at han er dømt. Han vil egentlig bare bli frikjent og komme seg videre.

– Loven sier at folk selv har et ansvar for å følge reglene. Hva tenker du om det?

– Mange av de som kommer til Nav, er syke mennesker som sliter. De kommer for å få hjelp. Da må Nav hjelpe. Det får store konsekvenser når Nav feiler på sin opplysnings-plikt. Det ødelegger liv, sier han.

Mannen fra Hellas

I januar 2021 fortalte Klar Tale om en annen av de Nav-dømte. Han er en mann fra Hellas. Mannen sliter med lesing og skriving. Han sier han har dysleksi. Det gjorde all informasjonen fra Nav vanskelig å håndtere.

###
  • Foto: Liselotte Kahrs / Klar Tale

Gjennom flere måneder har Klar Tale snakket med mannen om status for Nav-saken hans. Han er fortsatt blant de dømte. Ventingen ligger som en klump i magen hans. Stresset gjør vondt, sier han.

Mannen flyttet til Norge for snart 40 år siden. Han har lært seg å snakke dialekt, klart og tydelig. Han liker å prate med folk. Men lesing og skriving er vanskelig. Han ber helst om hjelp. Dokumenter og brev gjør at han går i surr.

Bergen tingrett dømte mannen til 60 dagers fengsel for bedrageri av Nav. Men han slapp å sone i et fengsel. Han har skyldt staten en hel årslønn. Men også han ble dømt etter feil regler.

– Jeg er ingen kriminell person, sier mannen i 60-årene bestemt. Han vil ikke at navnet eller ansiktet hans blir kjent.

Mannen jobbet fram til han ble for syk. Det er hjertet hans som svikter. Moren hans har også vært syk. Derfor var han mye i Hellas i en periode. Men oppholdene ga ham trøbbel med Nav.

Mannen tok imot norsk trygd fra Nav. Han ga ikke beskjed på meldekort om at han var i Hellas. Det trodde han at var greit. Navs lokalkontor sier til Klar Tale at de hadde godkjent en skriftlig søknad om én reise.

– Jeg har ikke forsøkt å svindle staten. Det gjør vondt å ikke bli trodd, sier han.

Mannen sier han sa ifra til Nav om Hellas. Og at han fikk muntlig lov til å reise for å hjelpe moren. Navs person i retten utelukket at det ble gjort muntlige avtaler om utlandet, ifølge dommen.

Retten dømte ham for bedrageri etter turene til Hellas.

Etter Nav-skandalen har Nav kontaktet ham. Han sier de har sagt unnskyld. Advokaten hans har fått mer informasjon om veien videre. Men statsadvokaten sier at saken hans er på vent foreløpig. Mannen vet fortsatt ikke om han blir helt frikjent, eller ikke.

– Jeg har mistet kontrollen!!! Det står i en av mange SMS-er til Klar Tale.

– Best du spør advokaten min.

Han føler at det er Nav som har svindlet ham for penger. Ikke omvendt. Tilliten er borte. «No trust», sier han.

Ord mot ord

Både Jon og mannen fra Hellas hevder de fikk lov av saksbehandler til å reise. I retten ble det ord mot ord. De tiltalte mot Nav.

###
  • Foto: Gøril Huse / Klar Tale

– Det viktigste er rett og slett et enkelt, tydelig språk. God formidling og et enkelt regelverk. Å møte folk på en forståelig måte. Det tror jeg er helt grunnleggende, sier Holte.Nettopp dette er en av de største utfordringene for Nav, sier Nav-direktør Holte: At folk ikke forstår informasjon i møter med saksbehandler.

– Men her sier jo de dømte at de har ikke misforstått?

– Her synes jeg det er vanskelig å kommentere konkrete saker. Hvor det har vært gjort vurderinger i rettssystemet. Og hvor det kanskje er situasjoner hvor Nav sier noe, og en bruker hos Nav sier noe annet, sier Holte.

– Kan folk stole på Nav?

– Jeg mener at folk kan stole på Nav. Og at vi også skal være åpne og tydelige når vi gjør feil. Det mener jeg vi virkelig prøver og gjør i denne situasjonen med disse EØS-sakene. Det er åpenbart at Nav har gjort feil i disse sakene. Og at vi skal lære av de sakene, sier han.

– Folk har betalt en høy pris for at ikke de har forstått reglene til Nav. Det viser disse sakene. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at vi rett og slett må stole på at rettssystemet gjør gode vurderinger av de sakene. Det må vi forholde oss til. Det må også de som dømmes, sier han.

– Hvem sin skyld er det egentlig hvis reglene er formulert så vanskelig at mange ikke forstår?

– Jeg tror ikke det er riktig å si det ene eller det andre om hvor skylden skal plasseres. Det må vurderes i hver enkelt sak. Det er flere hensyn å ta når det gjelder regler. De skal være enkle. De skal være så tydelige som mulig. Men det er årsaker til at også regler blir kompliserte, sier han.

Nav må ta hensyn til flere ting, sier Holte. Da oppstår noen dilemmaer, mener han.

– Vi skal være imøtekommende. Vi skal veilede og hjelpe mennesker i sårbare situasjoner. Samtidig har vi ansvar for en tredel av pengene i statsbudsjettet. Vi må sørge for at alle får lik behandling. Vi må sørge for å følge det loven sier på ulike områder, sier han.

Status, april 2021

Det er ett og et halvt år siden Nav-skandalen ble oppdaget. Jon og Marianne Evensen lever fortsatt som straffedømte. Det gjør også mannen fra Hellas. Men de håper fortsatt.

– Jeg fikk et håp om å bli frikjent da skandalen ble kjent. Jeg fikk beskjed om at saken skulle bli behandlet på ny, slik at jeg kunne bli frikjent. Men så ble det stille, sier Jon.

Mannen fra Hellas venter fortsatt på at Nav-saken hans skal behandles i EFTA-domstolen. Domstolen skal vurdere fra hvilken dato reglene om trygd i utlandet gjaldt for Norge. Først da kan det skje noe i hans egen sak. Så skal Høyesterett ta dette videre. Det de bestemmer, betyr mye for hans sak.

Imens har han sikret seg mer hjelp til å forstå. Han bruker advokaten og datteren. Og han spør Klar Tale. Sist om hjelp til å forstå skatte-informasjon fra Nav som kunne ha noe å si for saken hans. Journalisten måtte også lese opp fra Navs nettsider da han skulle oppheve deres taushetsplikt.

Både Nav og politiet har sagt at det var gjort feil i saken til Marianne Evensen. Det viste seg at hun hadde lov til å reise til Danmark. Hun har bedt om at saken hennes behandles på nytt. Men ingen kan si når det skal skje.

Bildet viser Marianne Evensen
  • Foto: Per-Åge Eriksen / Klar Tale

– Jeg er nå oppegående og klorer meg fast! sier hun og ler rått.Samtidig kjemper Evensen mot mer enn Nav. Hun er alvorlig kreftsyk. Lyden fra en motorsykkel som ruser motoren, avbryter intervjuet med Klar Tale. Det er ringetonen på mobilen hennes. Sykehuset forteller om de siste bildene av kreften. Til tross for sykdommen er hun i fin form. Det synes ikke på henne at hun er syk.

Så blir hun alvorlig.

– Foreløpig er det ikke noe spredning. Men begynner dette å spre seg, aner jeg ikke om jeg rekker å oppleve å bli frikjent, sier hun.

Hadde hun bare skjønt at Nav mente hun ikke kunne være i Danmark. Da ville kanskje alt vært unngått.

– Selvfølgelig har vi plikt til å sette oss inn i reglene. Men det må være regler som syke mennesker lett kan sette seg inn i. Det må være regler som en saksbehandler faktisk klarer å forklare til dette mennesket, sier hun.

Slik har Klar Tale jobbet med saken

  • Klar Tale lager journalistikk som skal være lett å forstå. Vi skriver for blant andre folk med lesevansker og folk som holder på å lære norsk. Da Nav-skandalen ble kjent, ble vi nysgjerrige. Var det noen av de dømte som trengte et enklere språk enn det Nav bruker? Hadde noen slitt med å forstå Nav sine regler? Og sto det noe om dette i dommene?
  • Januar 2020: Klar Tale ba Riksadvokaten om lista over alle uriktige dommer i Nav-skandalen som var kjent til da. Det var 77 dommer. Det er litt færre personer enn antall dommer i utvalget vårt. Årsaken er at samme person kan være dømt i ulike domstoler.
  • Vi laget en oversikt over dommene i et digitalt regneark. I regnearket laget vi ulike kategorier.
  • Vi bestemte oss for hvordan vi ville undersøke innholdet i dommene. Sto det noe om at folk hadde hatt vansker med å forstå? Hadde folk misforstått regler? Vi jaktet på ord og setninger som sa noe om dette. For eksempel: «Tiltalte forsto ikke», «skjønte ikke», «trodde han fikk samtykke», «hadde misforstått», «trodde at» og så videre. 
  • I undersøkelsen har vi sett på de dømtes forklaringer slik de er skrevet i dommene. Og hva forsvarerne eller retten selv nevnte om forståelse.
  • Vi plukket også ut dommer der folk sa at de ikke visste om eller hadde fått med seg regler. I disse dommene sto det ikke direkte at de hadde slitt med å forstå. Disse er i en egen kategori i oversikten vår.
  • Noen ganger var det ting som gjorde at vi tenkte at den tiltalte ikke hadde skjønt reglene. Men uten at det sto tydelig nok i dommen. Disse har vi ikke med i oversikten.
  • Vi har også undersøkt hva som sto om årsakene til at folk ikke forsto eller fikk med seg regler. Dette registrerte vi også i regnearket.
  • Var årsaken vanskelig språk i skriftlig informasjon fra Nav? Var det feil eller utydelig informasjon fra saksbehandlere? Var det fordi den tiltalte kunne dårlig norsk eller hadde andre problemer med språk? Var psykisk sykdom årsaken, eller helt andre ting? 
  • Vi samlet alle funnene våre i regnearket.
  • For å sikre lik vurdering i undersøkelsen leste minst to journalister alle dommene.
  • Klar Tale forsøkte å få kontakt med alle de dømte som sa at de ikke forsto Navs regler. I tillegg kontaktet vi noen av dem som sa de ikke hadde fått med seg reglene. Vi forsøkte å kontakte de aller fleste via deres advokater. Noen tok vi direkte kontakt med. Få ønsket å snakke med avisa. Kun tre takket ja. Av disse ba to om å få være anonyme.

Mer fra Tema

På forsiden nå