Norge

Fryktet smerten mer enn døden

Anne-Berit lå skjult i gresset, bare noen meter fra terroristen 22. juli. Ti år senere er hun fortsatt preget av det som skjedde. Hun ønsker aldri å glemme det.

– Jeg så en jente gå mot ham. Hun kom nesten helt inntil. Så trakk han opp våpenet og skjøt henne. Da skjønte jeg at det ikke var en vanlig politimann.

Anne-Berit Stavenes var på Utøya 22. juli 2011.

Hun overlevde terroren. 69 mennesker ble skutt og drept på øya. Åtte personer ble drept av bomben i regjerings-kvartalet. Et helt land ble traumatisert.

Dagen startet tidlig for Anne-Berit. Det hadde regnet mye den natta. Flere ungdommer var våte og trengte hjelp. Norsk Folkehjelp Hadeland var som alltid på plass for å hjelpe dem.

Det var Arbeiderpartiets ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya. Hun var med for 11. gang. Det var en viktig del av sommeren. Latter, skrubbsår og ungdommer som var på ferie alene for første gang. Og gjengen fra Folkehjelpa. Det var sju av dem. Enda en skulle komme litt senere samme dag.

Ungdommene spilte fotball fra morgenen av. Regnet gjorde at det liknet mer på gjørmebryting. De måtte avslutte tidlig. Nystekte vafler i leiren hjalp på stemningen.

Så smeller det i Oslo. De får meldinger om en bombe i regjerings-kvartalet. Det blir en annen stemning. Anne-Berit snakker med ungdommer som er redde. Sistemann fra Folkehjelpa kommer med båt. Det gjør også en mann kledd som politi.

En gutt kommer løpende og roper: «Han skyter! Han skyter!»

Anne-Berit går ut på trappa av kafébygget for å se hva som skjer. Der ser hun en mann i politiuniform komme gående. Hun skal til å rope til ham. Hun vil høre om det er noe hun kan hjelpe til med. Men så skyter han.

Hun løper ned en bratt bakke sammen med livredde ungdommer. Noen roper etter førstehjelp. Anne-Berit snur og hjelper dem. Ei jente er skutt. Skuddene har truffet henne i kjeven, brystet, håndleddet og albuen. De gjemmer seg i ormegress. Det er omtrent én meter høyt og skjuler dem når de ligger på bakken.

En person som er skadd, blir fort kald. Også om sommeren. Anne-Berit legger seg under jenta for å gi henne varme. De bytter på å legge press på skuddsårene. Anne-Berit presser sin venstre hånd mot såret på kjeven.

– Vi lå og hørte etter hvor skuddene kom fra. Og hvor mange som skjøt. Samtidig ringte jeg politiet flere ganger uten å få svar, sier hun.

Anne-Berit forteller historien sin til Klar Tale. Hun har fortalt historien mange ganger. Det blir litt enklere for hver gang. Men tanken på det som skjer videre, får tårene til å presse på.

Endelig får hun svar på telefonen. Politiet er på vei. Samtidig ser de mannen i uniform komme gående. Han roper til noen at det er trygt å komme fram. At han er fra politiet og skal hjelpe dem. Så skyter han. Anne-Berit kjenner lukta av kruttrøyken.

Hun tror at hun skal dø. «Neste gang er det oss. Så langt kom jeg i livet», tenker hun.

– Jeg gruet meg ikke til å dø. Jeg gruet meg til smerten av skuddet, forteller hun.

Men mannen ser dem ikke og går videre. De blir liggende.

Plutselig blir det helt stille. Ingen flere skudd. Plutselig ser de båter komme mot øya. Hjelpen har kommet. De bærer jenta med skuddsår mellom seg. Rundt dem ligger skadde og døde ungdommer.

Båtene frakter dem til land på den andre siden av vannet. Jenta blir lagt på en båre. Hun ble senere leder for AUF. Ina Libak er kjent med at historien blir fortalt. Men hun har ikke orket å snakke med Klar Tale om den.

Anne-Berit går urolig rundt på landsida. Hun vil hjelpe, men vet ikke hvordan. Så får hun selv hjelp.

Ti år etter er Anne-Berit fortsatt aktiv i Norsk Folkehjelp Hadeland. I sommer skal hun være på vakt når AUF skal på Utøya. Hun fortsetter å dele av sin kunnskap. Kunnskap hun kan ha reddet liv med.

En tidligere arbeidsgiver viste lite forståelse for at hun fortsatt slet noen år etterpå. Det ble en ekstra belastning for henne. Nå har hun gode kolleger som viser forståelse for at hun kan ha dårlige dager.

Av og til får hun vondt i venstre arm. Den som presset på jentas skuddsår. Men Anne-Berit har fått det bedre med terapi. Marerittene kommer sjeldnere. Nå kan det gå flere uker mellom hver gang hun tenker tilbake.

Men hun vil aldri glemme dagen. Det må vi heller aldri gjøre, mener Anne-Berit.

---

Fakta: 22. juli

  • Klokka 15.25 sprenger en bombe i et terror-angrep i Oslo.
  • Klokka 17.22 starter en terrorist å skyte ungdommer på Utøya.
  • Klokka 18.34 blir terroristen stoppet av politiet.er skilt ut med tre streker over og under

---