Valg2021

– Ikke alltid lett å forstå norsk politikk

Færre innvandrere enn resten av befolkningen deltar i norsk politikk. Vi har snakket med to politikere med minoritets-bakgrunn om hvorfor det er viktig å engasjere seg.

Flere med innvandrer-bakgrunn enn før er aktive i politikken. Allikevel er de få sammenlignet med hvor mange de er i samfunnet.

I 2017 hadde fem personer på Stortinget minoritets-bakgrunn. Det er flere enn noensinne.

Allikevel er de med innvandrer-bakgrunn under-representert i politikken. Færre av dem stemmer. Færre av dem er på Stortinget.

Afshan Rafiq ble fast stortings-representant for Høyre i 2001. Hun var den første med innvandrer-bakgrunn. Foreldrene hennes er kom til Norge fra Pakistan.

Rafiq var flink på skolen. Hun tok en bachelor i statsvitenskap, og begynte på medisin.

Afshan Rafiq er glad for at hun enasjerte seg i politikken.

Samtidig begynte Afshan å interessere seg mer og mer for politikk. Det tok så mye tid at hun måtte ta permisjon fra studiet.

Rafiq sier hun merker at holdninger har endret seg i norsk politikk.

– Det har skjedd en positiv utvikling. Jeg engasjerte meg i politikken i 1995. Da var det få kvinner med innvandrer-bakgrunn som var aktive, sier hun.

Hun har sett at flere innvandrere engasjerer seg nå. Og hun er glad for at de blir akseptert som likeverdige politikere.

– Før fikk vi et stempel som innvandrings-politikere. Nå er det ikke navnet, men politikken vår som er viktig, sier hun.

Rafiq tror mange innvandrere tror at de ikke kan påvirke. Hun mener det er helt feil.

– Jeg har brukt stemmen min i den offentlige debatten. Jeg har fått til mye i politikken. Det ville ikke skjedd om jeg ikke hadde engasjert meg, sier hun.

Marian Hussein kom til Norge som tiåring. Hun var flyktning, og kom fra Somalia. Hun måtte lære norsk, og venne seg til å leve i et helt nytt samfunn. I år kan hun bli fast medlem på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti. Da blir hun også det første med bakgrunn som flyktning.

– Det var flere saker som interesserte meg. Jeg likte ikke den politiske utviklingen i Norge, sier hun.

ENGASJERT: Marian Hussein kan bli fast stortingsrepresentant i år.

Hun ble med på et politisk møte for ungdomspolitikere. Det ble til flere. Hun skjønte at det var mye hun trengte å si. Og hun opplevde at folk ville lytte.

Hussein sier bakgrunnen hennes har vært viktig for henne.

– Mange av temaene er personlige for meg. Det er ikke bare teori. Det er ting jeg har erfaring med, sier hun.

Hussein håper flere med minoritets-bakgrunn blir aktive i politikken fremover. Hun vet at alle kan bidra.

– Politikken påvirker oss helt direkte. Det handler om livene våre, jobben vår, fremtiden vår. Derfor kan vi ikke være passive, sier Hussein.

Alexandra Hagen Linnerud og Sulaksana Sivapatham jobber i organisasjonen LIN. Det står for Likestilling, Inkludering og Nettverk. De hjelper innvandrere med å bli aktive i samfunnet.

De tilbyr jobb-kurs, norsk-kurs og samfunns-kurs. De tilbyr rettshjelp og psykologhjelp. De er også en god sosial arena for de som vil bli kjent med flere.

HJELPER: Organisasjonen LIN tilbyr flere kurs til innvandrere.

Valentina Khaltanova kom til Norge fra Russland for to år siden. Hun er glad for at hun kan være med på LIN sine kurs.

– Her kan vi få oss nye venner. Vi diskuterer, og lærer om nye kulturer. Og vi får endelig snakke norsk, sier hun.

Linnerud sier det er mange som vil delta. De som møter opp er ivrige. De vil gjerne engasjere seg. Men det er ikke enkelt.

– Mange vi møter synes det er vanskelig å forstå hvordan norsk politikk fungerer, sier Linnerud.

Reglene er kompliserte. Språket som blir brukt i politikken er vanskelig. I tillegg er det mange nye ting å lære. Det er ni forskjellige partier på Stortinget. Utydelige budskap. Av og til er det ikke lett å si hva politikerne er enige og uenige om.

Linnerud merker at mange på kursene er fra helt andre kulturer. De er ikke vant til systemet i Norge. Noen av dem tenker at deres stemme ikke kommer til å telle uansett.

Nishanthiny Jeyatheepan er fra Sri Lanka. Der er det vanligere at kvinner ikke stemmer. Jeyatheepan har lyst til å stemme til høsten. Men først må hun lære mer om politikken.

– Det er ikke alltid lett å skjønne hva forskjellige partier mener. Det er mange navn og logoer, og vanskelig å få oversikt, sier hun.

En av prosjektene til LIN er “brobyggerne”. Målet er å spre kunnskap om valget, og norsk politikk. I august skal deltakerne også stå på stand i Oslo. De skal møte folk på gaten og diskutere politikk.


Siste utgave

På forsiden nå