Domstolene i Norge dømmer de som har gjort noe ulovlig. De som blir dømt, får en straff. Noen må i fengsel, noen får bot, andre får noen timer med samfunnsstraff.

Men noen får ikke straff. I stedet blir de dømt til å få hjelp.

Disse blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Dommen blir gitt til personer som ikke vet hva de gjør når de begår et alvorlig lovbrudd.

Hvert år får i gjennomsnitt 66 personer denne dommen i Norge. Det viser tall Klar Tale har fått innsyn i.

Mannen som ble drept av politiet tirsdag var en av dem. 11 måneder etter dommen går han ut med en stor kniv i hånden. Han angriper politiet og skader én av dem. Da blir han skutt og drept.

Hvordan kunne dette skje?

I 2020 ble mannen dømt til tvungent psykisk helsevern i Oslo tingrett. Dommen kom etter at han forsøkte å drepe en person med kniv i 2019.

– Han ble dømt til psykisk helsevern i 2020. Han var for tiden under behandling og oppfølging av psykisk helsevern, sier Grete Lien Metlid i politiet tirsdag.

Mannen skal ha kommet ut på permisjon mandag. Politiet kan ikke si noe om årsaken for at han var sluppet fri.

Under permisjonen skulle han være på en adresse på Bislett i Oslo. Like i nærheten av der han døde.

Nå vil politiet etterforske hvorfor han var fri. De vil finne ut hvilke vurderinger som er gjort for at han kunne gjøre som han ville.

[ Slik kan du hjelpe noen du er bekymret for ]

I Norge er det nesten alltid frivillig å få hjelp med psykisk helse. Likevel er det noen som blir tvunget til å få hjelp. Disse blir vurdert som farlige for seg selv eller andre.

For at noen skal bli dømt til tvungent psykisk helsevern, må de ha en alvorlig sinnslidelse. Dette er ikke en psykisk sykdom, men et begrep de bruker i retten.

Det kan være personer som opplever virkeligheten på en annen måte enn alle andre, i det øyeblikkelig de gjør noe som er ulovlig.

Tvungent psykisk helsevern kan skje på tre ulike måter:

Den dømte kan ha tvungent vern med døgnopphold. Da må personen være på en institusjon hele døgnet. De får ikke dra derifra.

Den dømte kan også være hjemme eller være på en institusjon av fri vilje. Men da må personen møte for å få behandling.

Noen kan også ha tvungen observasjon. Da kan personen tvinges til å være på sykehuset i inntil ti dager. Slik kan sykehuset vurdere om personen trenger tvungent psykisk helsevern.

– De får et behandlings-opplegg som lages til hver enkelt person. De får psykiatrisk behandling som følger reglene i loven for psykisk helsevern, sier Yngve Brox til Klar Tale. Han er kommunikasjons-sjef i Domstol-administrasjonen (DA).

For å bli fri fra tvungent psykisk helsevern må det være veldig liten sjanse for at personen er til fare for noen. Dommen gjelder uansett i ett år før den kan opphøre.

En dom for tvungent psykisk helsevern skal vare i mindre enn tre år. Men den kan bli forlenget hvis den dømte kan være farlig for seg selv eller samfunnet.

– Generelt kan ingen være under tvungent psykisk helsevern dersom de ikke lenger er en trussel mot samfunnet. Den dømte kan selv be om at vernet opphører. Da gis saken til tingretten for vurdering av om vilkårene fortsatt er til stede, sier Brox. Da må domstolen vurdere om det er fare for at personen gjør noe galt i framtiden.

Hvem har ansvaret om personen gjør noe ulovlig etter å ha blitt fri?

– Det er ikke sikkert noen har ansvaret. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle. Det at vurderingen av risikoen for gjentakelse er lav, betyr ikke at risikoen er borte, sier Brox.

---

Tvungent psykisk helsevern

• Tvungent psykisk helsevern er et alternativ til straff i fengsel.
• Dommen gis til folk som ikke vet hva de driver med når de gjør et alvorlig lovbrudd.
• Personen dømmes da til å få psykisk behandling.
• Dommen varer i minst ett år.
• Dommen skal vare i mindre enn tre år dersom de ikke lenger er en trussel mot samfunnet.

---