Denne gjengen vil endre arbeidslivet

Erlend Fille Rye Havnås begynte å jobbe tidlig. I 2007 startet han i bedriften Glencore Nikkelverk på Sørlandet. Der ville han jobbe til han fikk lyst å begynne på skolen igjen.

– Nå har det gått 14 år, sier han og ler litt.

Fire til sju prosent av oss sliter med lesing, skriving, matematikk eller språk. Mange velger praktiske jobber, som jobber i industrien.

32 år gamle Havnås sin bedrift er med på et viktig prosjekt. De skal bli en dysleksi-vennlig arbeidsplass. Sju andre bedrifter følger etter.

Da Havnås begynte i jobben, måtte han lese gjennom både bunker med papirer og håndbøker. Heldigvis leste han godt. Men han slet med skriving.

– Jeg håpte alltid at ingen skulle be meg om å skrive noe. For eksempel på en tavle.

Det sier han under en presse-konferanse hos Dysleksi Norge i Oslo mandag.

I dag er han en mellomleder. Og han husker godt da han skulle skrive nye prosedyrer selv. Altså nye måter å gjøre ting på.

Han var stolt og brukte flotte ord. Litt skrivefeil var der. Men han var alt i alt godt fornøyd.

– Jeg måtte gjøre jobben på nytt, sier han. Det ble altfor mye informasjon og tekst. Folk slet med å forstå den.

Havnås er åpen om problemene med skriving. Det samme er to andre i bedriften.

Roald og Arild er viktige for at bedriften begynte arbeidet med å bli dysleksi-vennlig. Roald sliter med skriving, og Arild sliter med lesing. De har fortalt om det. Og det var Roalds datter som ba ham fortelle jobben om problemene.

Åpenheten er viktig, mener Cay Nordhaug. Han jobbet ved nikkelverket, men er i dag hoved-tillitsvalgt. Det oppleves vanskelig å snakke om, fordi folk forventer at du kan å lese og skrive, sier han til Klar Tale.

I industrien handler det mye om sikkerhet og rutiner. Det er livsviktig at alle får med seg informasjon. Derfor er det Industri og Energi, Norsk Industri og organisasjonen Dysleksi Norge som samarbeider. De skal skape et dysleksi-vennlig arbeidsliv.

Industrien trenger folk, sier Stein Lier-Hansen. Han er direktør i foreningen Norsk Industri.

– Vi må ta vare på de ansatte, sier han. Han synes det er pinlig at det har tatt tid. Men at det er viktig at de nå er i gang.

Også Dysleksi Norge er glade for å være i gang.

– Det er en gledens dag, sier Rita Lie.

For folk slutter ikke å ha utfordringer når de er ferdige på skolen. Derfor må også arbeidslivet legge til rette, sier hun.

– Vi ønsker å endre norsk arbeidsliv, sier hun.

Et dysleksi-vennlig arbeidsliv kan gjøre at folk jobber bedre. At de forstår rutiner og regler. Og at arbeidsmiljøet blir bedre.

Her er noen tips fra Glencore Nikkelverk:

Skap et miljø der det er lett å være åpen.

Lag informasjon som alle kan forstå. Gjerne med illustrasjoner.

Krev minst mulig skriftlig dokumentasjon.

Legg til rette for teknologi som talesyntese.

Tiltak er bra både for ansatte og bedriften.

Kort om prosjektet dysleksi-vennlig arbeidsplass:

Norsk Industri, Industri Energi og Dysleksi Norge samarbeider om et prosjekt. De ønsker seg dysleksi-vennlige arbeidsplasser. Åtte bedrifter er først ute. Blant annet Glencore Nikkelverk i Kristiansand.

De håper at prosjektet gir dem noen svar:

Hva er bra tilrettelegging? Hva skal til for å lykkes? Hvilke resultater kan de forvente?

Kilde: Hva er en dysleksivennlig arbeidsplass?