– Det koster mye mer å reparere og fikse for disse barna enn å forebygge, sier Inga Ejer Engh til Klar Tale. Hun er barneombud.

Engh mener mye kan gjøres for at disse barna kan få det bedre. Men jobben bør begynne så tidlig som mulig.

Omtrent én av ti unge mellom 15 og 29 år har verken jobb eller utdanning. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Både kommune og stat hjelper barn som har utfordringer. De får hjelp av for eksempel PPT-tjenesten, Nav, skole, barnevern og helsevesen. Myndighetene har bedt etater som hjelper disse barna, om å samarbeide tettere. Engh sier det har vært en stor utfordring over mange år at etatene ikke samarbeider godt nok.

– Barn og familier til barn med utfordringer må gi informasjon mellom de som hjelper. Slik koordinering er krevende. Og dette gjelder barn og familier som har nok med å takle livet, sier hun.

Ungt utenforskap kalles det når barn havner utenfor skole og arbeidsliv. Politikere og myndigheter forsøker å gjøre situasjonen bedre for denne gruppa. Blant annet med politikk. Og måten hjelpen er organisert på. Det ble diskutert under en debatt på Arendalsuka mandag.

Barneombudet tror et godt tiltak er gjøre mer for barna i skolen.

– Alle barn må innom skolen. Men ikke alle takler skolen. Jeg tror vi kunne gjort mye mer for disse barna med å ha mer og målrettet hjelp der, sier hun til Klar Tale.

Engh sier også at skolen har mulighet til å skape nærhet til så mye. Det er også der barn som trenger det, kan få ekstra hjelp. Som spesialundervisning.

Barneombudet sier at det blant annet bør gjøres mye med systemet for spesialundervisning. At barna både har rett og får rett til dette.

I august ble det endring i mange nye lover. Lovene er knyttet til arbeid og hjelp som mange barn har. Kommunene skal sørge for at etatene samarbeider bedre. Og peke ut en etat som har hovedansvaret for å koordinere hjelpen.

Kjetil Ostling er divisjonsdirektør i Bufdir, som jobber med barn og unge for myndighetene. Direktoratet har mye av ansvaret for å gjøre politikken til virkelighet.

Ostling sier at de er trygge på at kommunene skal kunne takle den nye ordningen. Og at det er opp til myndighetene å legge til rette, slik at samhandling kan skje i kommunene. Det gjelder også systemer for det digitale.

Engh er spent på hvordan dette vil fungere i praksis. Vil alle etatene som hjelper barna, samarbeide mer og bedre?

Barneombudet ønsket at det skulle være en egen rett for barn til slik samhandling. Slik ble det ikke. Barna selv har også fortalt hvilke utfordringer de har i kommunene. Det viser rapporten «Å eie sin egen historie».

Engh sier at barna selv kommer med råd om hvordan kommunene kan gi dem en bedre hverdag. Og hvilke utfordringer som finnes.

---

Fakta: Unge som faller utenfor

• Mer en av ti unge er utenfor jobb og arbeid.
• Årsakene er mange. Men mange av disse trengte hjelp fra etater allerede som barn.
• Barneombudet mener barna bør få mer hjelp og støtte i skolen.

---