Norge

– Ytringsfriheten skal være for alle

Folk må få hjelp til å ytre seg. Og hjelp hvis det blir for tøft. Spesielt må vi jobbe for bedre ytringsfrihet for folk med funksjons-nedsettelse. Det mener Kjersti Løken Stavrum i Ytringsfrihets-kommisjonen.

Tenk deg at det er valg. Du skal inn i stemmelokalet for å stemme på ditt parti. Men du får problemer med å komme inn. Årsaken er at du har en funksjons-nedsettelse. Dermed ble det vanskeligere enn det burde være å bruke ytringsfriheten din.

Dette er et eksempel som gjorde inntrykk på Kjersti Løken Stavrum, forteller hun til Klar Tale. Stavrum leder Ytringsfrihets-kommisjonen. Historien ble de fortalt av personer med funksjonsnedsettelse. De besøkte kommisjonen. Det er bare ett eksempel på utfordringer som hun mener samfunnet må ta tak i.

Mandag kom Ytringsfrihets-kommisjonen med en rapport om ytringsfrihet. Den sier noe om hvordan det står til med ytringsfriheten i Norge.

– I det store og hele sier vi at ytringsfriheten i Norge er bra. Vi er verdens mest ytringsfrie land. Vi peker på hvordan vi kan bygge på det som er bra, sier hun.

Men samtidig er det ikke likt for alle.

– Det er mange ulike måter å slite på når det gjelder å kunne bruke ytringsfriheten sin. Hvordan vi blir møtt. Og hvordan vi håndterer situasjonen når vi bruker den, sier hun.

Ytringsfriheten vår skal være universell, mener Løken Stavrum. Den skal være for alle. I rapporten skriver kommisjonen spesielt om ytringsfrihet for folk med funksjons-nedsettelser.

– Det gjelder alle typer funksjons-nedsettelser. Ikke bare slik organisasjoner definerer det. Alle kan vi slite med det. Om det gjelder forståelse, det tekniske eller evne til å delta, sier hun. Løken Stavrum sier at det også er noen som er særlig sårbare når de ytrer seg.

Klar Tale har skrevet flere saker om ytringsfrihet. Der kommer det fram at flere grupper blir hetset på nett. Det gjelder blant annet etniske minoriteter og kvinner. Og andre som får mye hets mot seg når de sier meningen sin.

Løken Stavrum advarer mot at all debatt er slik.

– Den er i det store og hele veldig bra. Men vi må være mer presise på hva problemet er. Da får vi også løst det riktig, sier hun.

Bildet viser kommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum og medieminister Anette Trettebergstuen med rapporten fra Ytringsfrihetskommisjonen.

Men hun sier at det er ingen tvil om at noen grupper har utfordringer når de ytrer seg. Det gjelder for eksempel funksjons-nedsatte.

– Det vet vi også gjelde rfor etniske minoriteter. Men hvordan kan vi forsøke å gjøre noe med det? Det er der vi alle må bidra, mener hun.

Det er ikke noe poeng at domstolene skal straffe ytringer mer, mener kommisjonen.

– Vi mener at samfunnet må hjelpe til. Det er vår ytringsfrihet. Det er ikke statens. Staten skal ha gode regler. Vi vil ikke at det skal straffes mer enn nødvendig. Men vi mener at vi må gjøre mye mer for å hjelpe de som sliter når de står i vanskelig ordskifte, sier hun.

Vi må hjelpe dem som blir utsatt for eksempel hets eller mye press når de sier meningen sin. Både ved å håndtere det. Og hjelpe dem ved å guide det videre, sier hun.


Kommisjonen har kommet med 90 forslag til tiltak. Noen av dem handler nettopp om hvordan vi kan hjelpe.

Hun sier det er veldig få i samfunnet som har planlagt en slik hjelp når får problemer i en debatt.

– De er ofte veldig alene. Det må vi hjelpe med. Det gjør det lettere å bruke ytringsfriheten sin.

– Hvordan kan vi hjelpe mot hets for de som har lese og skrivevansker? Mange får kritikk for slik de skriver i for eksempel sosiale medier.

– Jeg håper det kan hjelpe litt ved å begynne å snakke om det, sier Løken Stavum.

Kommisjonen har laget et eget lettlest sammendrag av sin rapport.

Bildet viser forsiden av den enkle versjonen av Ytringsfrihetskommisjonens rapport.

Hun sier at det ikke er uvanlig at vi ler av noen meldinger på nettet.

– Ofte ser vi i kommentarfelt at det er skrivefeil. Med masse utropstegn, ofte med store bokstaver. Det er et veldig sinne. Jeg innrømmer at jeg også har delt slike meldinger. Det har jeg sluttet med, sier hun.

Hun mener at dette handler om at folk ikke kan skrive bedre. Og da lykkes de ikke heller med å få fram det de egentlig vil si. Da blir det gjerne trøbbel.

Hun håper rapporten kan bidra til å forenkle og hjelpe personer med funksjons-nedsettelser. Og at det kommer bedre teknologi. Det kan hjelpe folk til å ytre seg.

Som for eksempel å gjøre om tekst til tale hvis du ikke kan skrive. Eller tekst til lyd i en avissak. Det gjør flere medier.

– Det skjer enormt mye. Jeg håper det er alles ansvar likevel, sier hun.

Bildet viser Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid,i gruppa Karpe. Han er med i Ytringsfrihets-kommisjonen. Han var mandag med da rapporten om ytringsfriheten i Norge ble lagt fram.

Løken Stavrum trekker fram den gode jobben som Klar Tale gjør.

– Klar Tale hjelper også mange flere enn det de egentlig tenkte. Klar Tale favner vidt. Det er det jeg også tenker med universell utforming. At ved å tenke sånn, så hjelper vi flere enn de vi har i tankene, sier hun.

Klar Tale er også nevnt i kommisjonens rapport. De skriver: «Klar Tale er et eksempel på en avis medstatsstøtte som ivaretar flere målgrupper, og som jobber systematisk med å tilpasse innholdet forulike funksjonsnedsettelser. Denne type medierer viktig å støtte opp om også i framtiden.»

– Hva er ditt største håp og ønske om ytringsfriheten i Norge?

– Det viktigste er at vi har en offentlig debatt. Så er det mye vi kan utvikle. Det har ekstremt stor betydning å gjøre den tydelig for flere. Men da må vi ha ulike stemmer og elegante stemmer inn, sier hun.

Hun sier også at Norge er et så bra land. Nettopp fordi vi har ytringsfrihet. Men den kan bli bedre.

---

Fakta: Ytringsfrihet for alle

  • Ytrings-friheten skal kunne brukes av alle.
  • Det sier Kjersti Løken Stavrum i Ytringsfrihets-kommisjonen.
  • Hun mener samfunnet må hjelpe til, slik at folk med funksjons-nedsettelser lettere skal kunne bruke ytrings-friheten sin.

---