Kan vi bli syke av denne maten?

Kjeks, brus, ferdigmat, potetgull og energibarer. Alt sammen er det som blir kalt ultra-prosessert (UP) mat. Rundt 60 prosent av maten vi kjøper er av denne typen. Det viser en studie av Siri Solberg ved OsloMet.

Flere har advart om at UP-mat er dårlig for oss. UP-mat er blitt knyttet til flere sykdommer. Slik som overvekt og diabetes type 2. Det kan også ha sammenheng med andre sykdommer, skriver forskning.no. Maten er koblet til blant annet tarmkreft og hjertesykdom.

Men hva er UP-mat? Og hvordan kan vi kjenne det igjen? Det er mulig å dele maten inn i fire kategorier. Alt er etter hvor hvor mye den er blitt behandlet. Det er det som blir kalt prosessert. Skalaen de blir delt inn i heter NOVA-klassifiseringen.

Men noe av UP-maten blir også markedsført som «sunn». Blant annet yoghurt og protein-puddinger. Det samme gjelder mat som polarbrød, tubeost og frokostblandinger. Det er mat mange spiser hver dag. Og det er mat mange tenker er sunn.

---

Grader av prosessering:

Grad 1: Lite eller ubehandlet mat

Det er mat vi spiser som den er. Slik som grønnsaker, frukt, egg, kjøtt og nøtter. I samme kategori er mat som er behandlet lite. Den kan være kokt, renset, stekt eller fryst. Disse prosessene kan endre hvordan en råvare er satt sammen. Men ingen andre stoffer blir lagt til.

Grad 2: Kulinariske ingredienser

Produktene blir laget av mat som fra før er ubehandlet. Mat i denne gruppen kan bli presset, kvernet, malt og lignende. Eksempler på dette er mel, sukker, planteoljer og stivelse.

Grad 3: Prosessert mat

Dette pleier å være laget av varer fra de to første kategoriene. Disse blir da blandet. Det skjer når det blir laget ost, syltet frukt eller grønnsaker og saltede nøtter.

Grad 4: Ultra-prosessert mat

Dette er produkter som ofte har en lang liste med ingredienser. Sukker, fett fra planter og stivelse er ofte blant de tre første ingrediensene på lista. Det kan inneholde sukker, selv om du kunne laget det hjemme uten. Fruktose-sirup og malto-dekstrin er eksempler på slike typer sukker. Det kan også være protein-isolater eller kasein. De inneholder ofte tilsetnings-stoffer som smak eller søtning. Maten har også ofte lang holdbarhet.

Kilder: Forskning.no, Oslo nye høyskole

---

I Norge får vi kostråd fra Helsedirektoratet. Det står ingenting om UP-mat i rådene som gjelder nå. Det kommer nye råd i juni 2023, sier Linda Granlund til Klar Tale. Granlund er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Du kan lese dagens kostråd nederst i saken.

Granlund forklarer at rådene baserer seg på felles anbefalinger. Norge lager disse sammen med de nordiske og baltiske landene. Og vi har felles nordiske anbefalinger.

– Noen miljøer har begynt å kategorisere mat etter hvor prosessert den er. Dette er en ny måte a kategorisere mat på, sier Granlund.

Hun sier at det fortsatt må vurderes grundig. Både med tanke på dokumentasjon og effekten på helsa.

– De nye kostrådene vil behandle tematikken rundt prosessering av mat. Det er for tidlig å si om det vil bli gitt anbefalinger om å endre dette.

Granlund forteller at det er nærings-stoffene i maten som har betydning. Ikke hvor mye den er prosessert. Dokumentasjonen støtter at folk burde redusere visse matvarer, sier Granlund.

– Noen av produktene som havner i kategorien ultra-prosessert blir også markedsført som sunne eller proteinrike. Har dere noen råd til de som synes dette er forvirrende?

– Vårt råd er å følge de offisielle kostrådene. Målet med kostrådene er å anbefale et kosthold som gir best mulig helse, sier Granlund.

[ Hold deg oppdatert. Få ukentlig nyhetsbrev fra Klar Tale. Abonner her.  ]

---

De nasjonale kostrådene:

• Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
• God balanse mellom hvor mye energi du inntar med mat og drikke. Og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
• Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
• Grove kornprodukter hver dag.
• Fisk til middag to til tre ganger i uken.
• Velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
• Magre meieriprodukter som del av det daglige kostholdet.
• Matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
• Velge matvarer med lite salt. Begrense bruken av salt i matlaging og på maten.
• Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
• Velge vann som tørstedrikk.
• Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

---