Å ytre seg har en pris. Det vet mange kvinner i politikken. De blir truet og mottar hets.
Lisa Skinnarland er 23 år gammel. Hun ble med i kommunestyret som 20-åring.
– Det var som en drøm for meg, sier hun til nyhetsbyrået NTB.
Hun har sagt meningene sine høyt. Uten å være redd for det.
Så fikk hun merke all hetsen. Spesielt etter at hun ba om bedre undervisning om sex i skolen.
Folk skrev om henne i sosiale medier. Noen fant henne på jobb i Skien. Politikeren begynte å frykte ukjente. Politiet måtte følge henne hjem fra arbeid. Noen ganger gjorde vektere jobben.
– Noen truet meg på jobb. Andre sa «jeg venter på deg når du er ferdig på jobb». Og «jeg vet hvor du bor og hvor du jobber». Det var skummelt, sier Skinnarland.
Lokalavisa skrev om det. Hetsen ga seg litt. Nå får hun noen trusler på internett. Skinnarland er fra Miljøpartiet De Grønne.
Flere politikere markerte utenfor Stortinget tirsdag. De vil ha slutt på hets og trusler.
Her er noe eksempler:
* Kristin Maurstad var ordfører i Vågsøy kommune. Hun ble sykmeldt av hets. Og hun er fortsatt syk flere år etter. Maurstad er blitt rådgiver i Kinn kommune i stedet.
* Lan Marie Berg er politiker på Stortinget. Folk har hetset og plaget henne i flere år. Blant annet på Facebook. Det var verst da hun var byråd i Oslo. På Stortinget har hun en annen beskyttelse.
* Anita Ihle Steen vil snakke om hets mot kvinner. Men folk kritiserer henne. Etter mange år i politikken tåler hun mye, sier hun.
– Men politikken må også være for andre enn «gamle kjerringer med tjukk rustning».
Hets skremmer kvinner bort. Flere vurderer å slutte som politikere. Eller så styrer de unna debatter, ifølge Tore Bjørgo. Han er professor ved Universitetet i Oslo.
Både kvinner og menn får hets og trusler. Men hets mot kvinner handler oftere om seksuell vold. Den handler også om kjønn. Som regel er det menn som hetser.
