Hvert fjerde år er det skuddår. Og det er skuddår i 2024. Da får vi en ekstra dag i februar, som er torsdag 29. februar. Vi må helt tilbake til romerne for å finne den første skuddårsdagen. Det skriver Store norske leksikon.
Det var på Julius Cesars tid at skuddåret dukket opp i kalendrene. Cesar innførte den Julianske kalenderen i år 46 før vår tid. Det er den kalenderen som nåtidas kalender bygger på. Den retter seg etter solåret. Norge har brukt kalenderen siden 1700. Den heter den gregorianske kalender.
Med den nye kalenderen fortsatte bruken av skuddår. Men det er ikke skuddår i år som ikke kan deles med 400. Derfor var det ikke skuddår i 1900. Det blir heller ikke skuddår i år 2100 og 2200.
I et skuddår er det 366 døgn. Vi legger til dagen 29. februar. Et vanlig år har 365 døgn.
Egentlig bruker jorden i snitt 365,24220 døgn på én runde rundt solen. Et kalenderår må naturlig nok ha et helt antall dager. Ved hjelp av skuddår får vi «rettet opp feilen», slik at kalenderår og solår går opp.