Problemer med muskler og skjelett. Psykiske lidelser. Tretthet og slapphet. Over 7 prosent av oss som er i arbeidslivet, er syke. Det viser de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå.
Sykefraværet påvirker livet til den syke, og bedrifter og stat må betale for fraværet. Nå har det blitt surt mellom organisasjonene som taler bedrifters og arbeideres sak. Årsaken er den norske ordningen for sykelønn, som sikrer deg full lønn i inntil ett år når du er for syk til å jobbe. Er den så raus at den gir oss et for høyt sykefravær?
– Dårlig debatt
Denne saken skal handle om noe annet. For Steinar Krogstad syns debatten om sykefraværet har vært jævlig dårlig. Den har knyttet sykelønna til sykefraværet, og det blir feil, syns han. Nestlederen i arbeidstakernes organisasjon LO vil heller at vi snakker om måten jobben din organiserer arbeidet sitt på.
Ansatte bør i større grad enn i dag få bli med og påvirke hvordan jobben skal gjøres. De bør få mer innflytelse og kontroll. Sagt veldig enkelt: Sjefer må bli flinkere å involvere de ansatte når de skal ta avgjørelser, framfor å si hva folk skal gjøre og når.
– Dette er det vi bør snakke mer om, mener Krogstad.
Krogstad viser til det Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) sier. Jobben din stiller noen krav til deg. Men høye krav sammen med liten mulighet til å påvirke i sin egen jobb er dårlig nytt for helsa, ifølge instituttet. Du risikerer i større grad å få helseplager, at du må melde deg syk eller at du ender som ufør.
Mange opplever i dag at de har såkalt jobbkontroll. De opplever at de har noe å si for hvordan de skal gjøre jobben, eller når de skal gjøre en oppgave. Stamis tall viser likevel at 25 prosent opplever å ha lav grad av jobbkontroll. Det tilsvarer over 600 000 personer.
– Ulike bransjer har ulike utfordringer, sier Krogstad. Han trekker fram industrien som et eksempel på noen som har jobbet godt mot sykefravær.
Færre ble syke
Avisa Aftenposten skrev i høst om industribedrifta Hydro på Karmøy. Der opplevde de et sykefravær som senket seg betydelig, fra 7 prosent til mellom 2 og 4 prosent. To personer skrev bok om jobben som ble gjort gjennom 13 år. Folk må trives på jobben. Da må jobben være meningsfylt. Den blir meningsfylt når folk selv får bestemme hvordan jobben best skal gjøres. Når folk blir styrt ovenfra og ned, blir det feil. Det sa Rolf Røed Enoksen til avisa. Han er en av forfatterne.
Den gode nyheten er at medbestemmelse vil virke i alle bransjer, ifølge de to.
Krogstad fra LO nevner også helsevesenet. I denne delen av arbeidslivet er det mange som kjenner på at de ikke får gjort jobben sin. De er for få personer på jobb og må bruke dyrebar tid på å lære opp vikarer. Også dette kan påvirke sykefraværet. Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet i Norge, ifølge SSBs tall.
– Jeg selv er fra byggebransjen. Det kan for eksempel skje at jeg ikke rekker å sette opp den veggen jeg hadde tenkt å sette opp. Jeg sover like godt om natta. Men i helsevesenet er det mennesker de jobber med, sier han.
Det å ikke få hjulpet den pasienten med det pasienten trengte, er noe du fort kan ta med deg hjem etter jobb, mener han.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) har klare mål. Den skal sørge for å forebygge sykdom og holde folk i arbeid.
Etter mange år med IA har vi fortsatt et sykefravær over sju prosent. Krogstad mener at flere i arbeidslivet faktisk må følge det som står i den. Dagens avtale gjaldt ut 2024, den ble ikke fornyet. Arbeidsministeren vil kalle partene inn til nye samtaler.