Hetebølger, flom og uvær. Endringer i klima har mange alvorlige følger.
2024 var det varmeste året som noensinne er målt i verden. Temperaturen var over 1,5 grader varmere enn før vi begynte med industri. Det vil si slutten av 1700-tallet og starten av 1800-tallet.
Det var særlig varmt i Europa. Verdensdelen varmes opp dobbelt så raskt som snittet i verden. Det viser en ny rapport fra EUs Copernicus-program. Rapporten ble lagt fram tirsdag.
Konsekvenser av varmen
Rapporten ser blant annet på følgene av varmen. Varmere luft kan holde på mer fuktighet. Det kan bety mer regn når det først regner.
Kraftig regn førte til flere flommer i Europa i fjor høst. Flere land fikk kjenne på ekstremværet Boris. Byer ble oversvømt. Mer enn 20 mennesker døde.
Mer enn 230 mennesker døde i flom i Spania i slutten av oktober. Årsaken til flommen var styrtregn. Aldri før har det blitt målt mer regn i Spania i løpet av en time.
Varmen førte også til værfenomenet El Niño i Stillehavet.
Isbreer smelter raskere enn normalt
Den globale oppvarmingen smelter isbreer over hele verden. Smeltingen går ekstra fort i Norge og på Svalbard. Breene i Skandinavia og på Svalbard krympet mest i verden i fjor. I Skandinavia ble breene i snitt 1,8 meter tynnere. På Svalbard ble breene 2,7 meter tynnere.
Liss Marie Andreassen kalte smeltingen i Nord-Norge for ekstrem. Hun er breforsker i NVE.
– Vi har aldri sett lignende tall på bresmelting i Nord-Norge, sa Andreassen i en pressemelding.
[ Klimaendringer gir kortere vintre ]
Klarer vi å forurense mindre?
Mennesker får skylda for endringene i klima. Verden har som mål å slippe ut mindre klimagasser. Men får vi det til?
Noen steder er svaret ja. Det var 8 prosent mindre utslipp av klimagasser i EU i 2023. Dette er mindre enn målene EU har satt seg. Men det er flere tiår siden tallene har vært så gode.
Men mange land slipper fortsatt ut for mye gasser. Utslippene i verden økte med 1,1 prosent i 2023, ifølge tall fra International Energy Agency.
USA og Kina er to av landene som slipper ut mest.
Den norske regjeringen la nylig fram Klimameldingen. Den sier hvilken politikk Norge skal ha om klima frem til 2035. Klimapolitikken må styrkes hvis vi skal nå målene vi har satt oss, sier Andreas Bjelland Eriksen. Han er klimaminister.
Norges mål er å bli et samfunn med lave utslipp. Regjeringen vil ha ned utslippene med minst 70 til 75 prosent innen 2035.
– Både ute i verden og her hjemme ser vi konsekvensene av klimaendringene. Derfor er det viktig at vi holder trykket oppe. Vi foreslår et ambisiøst, men også realistisk klimamål for Norge. Det sier Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Andre kilder: nyhetsbyrået NTB, kanalen NRK, Klar Tale, Copernicus