Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Den siste sigaretten

Mange velger å slutte med røyk og snus på årets siste dag. Funker det?

Du er lei av å være avhengig. Du tenker på alle pengene du sparer om du kutter røyk eller snus. Og ikke minst, du slipper å bekymre deg for å bli alvorlig syk. Av for eksempel kreft i lungene. Folk vil klappe deg på skulderen og si du er flink.

De fleste vet at det er bra å slutte med røyk og snus. Men det oppleves tøft for mange.

– Myndighetene sier det er lurt å bestemme seg, og å finne en dato. Så kan folk trappe ned røykingen eller snusingen fram mot denne datoen. Noen velger derfor nyttårsaften, sier Karl Erik Lund fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) til Klar Tale.

SIRUS har ikke noe tall som viser hvor mange som bruker nyttårsaften som sluttedato. Men butikkene merker at de selger 30 prosent mindre tobakk like etter nyttår, ifølge avisa Bergens Tidende.

– Det var kanskje vanligere å bruke nyttårsaften før, sier han.

9 av 10 begynner å røyke igjen etter å ha sluttet, ifølge Lund. Kvinner og menn har ulike grunner for å begynne igjen. Menn begynner ofte å røyke igjen når de drikker alkohol og er på fest. Mens kvinner begynner å røyke igjen hvis de føler seg triste eller har en dårlig dag.

– Folk som slutter akkurat på nyttårsaften har ikke større sjanse for å lykkes enn andre, sier han.

Noen kan plutselig finne motivasjon til å slutte med tobakk. Da er det dumt å tviholde på en bestemt dato. Folk bør utnytte den følelsen der og da, mener forskeren.

Mange som bruker snus eller e-sigaretter, er tidligere røykere. Må folk velge, er snus og e-sigaretter bedre for helsa enn røyk.

Rundt 13 prosent av dem mellom 16 og 74 år røykte hver dag i 2014. Det viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Det blir stadig færre som røyker, men flere begynner å snuse.

350.000 voksne snuser hver dag i Norge, viser tall fra 2014.

110.000 snusere er under 24 år gamle. Derfor har myndighetene prøvd å få de unge til å slutte. De bruker kampanjer og TV-reklamer. Det finnes en egen app som heter «Slutta».

Folk kan ringe et telefonnummer og snakke med noen. Det finnes medisin du kan få av legen din. Og mange råd og tips på internett.

Stoffet nikotin blir sett på som årsaken til at folk blir avhengige. Men nikotin bør ikke få like stor del av skylda lenger, ifølge Lund.

– Vi pleier å si at avhengigheten er delt. Halvparten skyldes nikotin, og den andre halvparten er psykisk. Folk som røyker føler gjerne de mister en god venn når de slutter. Den vennen som roet dem da de var stresset, og var en belønning og kos, sier han.

Og det å slutte med røyk og snus oppleves forskjellig. For noen er det lettere enn for andre.

Her er noe du kanskje ikke visste om historien til tobakk:

For 100 år siden ble røyking sett på som dårlig oppførsel i Norge. Spesielt for kvinner. Det ble sett på som vulgært.

Det var nesten bare bohemene i hovedstaden som røykte. De fulgte ikke reglene i samfunnet likevel.

Så endret det seg. Det å røyke viste at du var moderne og fri. Mange unge med utdanning røykte.

Og på 1950-tallet røykte tre av fire menn. Kjendiser reklamerte for sigarettene. Omtrent samtidig kom den første informasjonen om at røyk skadet helsa. De som informerte måtte konkurrere om oppmerksomheten til folk i flere tiår.

Så kom nye lover. Det ble forbudt med reklame for tobakk. Barn fikk ikke kjøpe røyk. Det ble dyrere å kjøpe røyk på grunn av avgifter.

700.000 nordmenn som lever nå har sluttet å røyke. De som fortsatt røyker må holde seg på bestemte plasser – ofte utendørs. Barer og spisesteder er røykfrie.

– Nå blir det sett på som ukult å røyke, sier Lund.

Kilder: Helsedirektoratet, helsenorge.no, Statistisk sentralbyrå og Statens institutt for rusmiddelforskning.