Norge

Dette spiser vi den store kvelden

Det er mange tradisjoner i julen. Det gjelder også julemenyen i norske hjem.

Nordmenn vil gjerne ha samme meny på julaften hvert år. Og halvparten av oss spiser svineribbe til middag denne dagen.

Det viser en ny undersøkelse. Den har YouGov gjort på oppdrag for Matprat. De jobber med kommunikasjon for Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

47 prosent svarte at de spiste svineribbe som hovedrett på julaften i fjor. 38 prosent svarte pinnekjøtt. Mens 7 prosent svarte kalkun. 3 prosent spiste vegetarmat som hovedrett. Det samme antallet gjelder også for lutefisk og torsk.

Riskrem er fortsatt nordmenns favoritt-dessert i jula. 37 prosent svarer at de har riskrem som dessert julaften. 17 prosent spiser multekrem til dessert. Mens 10 prosent spiser karamellpudding.

Pinnekjøtt er den vanligste retten på Vestlandet. Mens svineribbe er en større favoritt i resten av landet. Spesielt på Østlandet. 74 prosent av vestlendingene svarte at de spiste pinekjøtt på julaften i fjor. Bare 21 prosent svarte svineribbe. 65 prosent av østlendingene svarte at de spiste svineribbe. Mens 20 prosent hadde pinnekjøtt på menyen.

Julemenyen er altså knyttet til hvor i landet en bor. Likevel har dette forandret seg i løpet av de siste 30 til 40 årene.

– Julemenyen har utviklet seg litt på tvers av hvor landet en er. På 1980-tallet var pinnekjøtt omtrent umulig å finne på Østlandet. Mens nå er det mange østlendinger som har dette som sin faste julemiddag, sier Annechen Bahr Bugge til nyhetsbyrået NTB. Hun forsker på mat ved universitetet Oslo Met.

Det er mange mulige årsaker til slike endringer i julemenyen, ifølge Bugge.

– En ting er at folk flytter. En annen er at vi har bedre råd. Det er stadig større interesse for norsk tradisjonsmat utover 2000-tallet, sier matforskeren.

Vi er opptatt av mat i julemåneden desember. Vi vil handle dagligvarer for 25 milliarder kroner denne måneden, ifølge organisasjonen Virke. Det er 2 prosent mer enn i fjor.

4.690 kroner. Det er hva hver nordmann kommer til å bruke i snitt på mat og drikke i jula.

– Det er veldig høye forventninger til selve julekvelds-måltidet. Derfor ser vi at de unge ofte lar være å lage mat. Det er ofte godt voksne kvinner som er den typiske julesjefen. Det er fordi måltidet på julaften er et så stort ansvar. Det er ikke noe rom for å mislykkes, forklarer Bugge.

– Det er derfor kanalen NRK hvert år forklarer nøye hvordan en skal lykkes med julematen. Det har jo til og med tidligere vært en ribbetelefon. Som en slags nødtelefon, ler hun.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå