Er all ultraprosessert mat farlig?

Forskere advarer mot den mye omtalte maten, men hvor farlig er den egentlig?

FERDIGMAT Flere forskere mener at ultraprosessert mat som ferdigmat ikke er bra for helsa vår.
Publisert

Nesten halvparten av maten i norske matbutikker regnes som ultraprosessert. Det skriver selskapet Nofima.

Samtidig kommer det mer og mer forskning som viser at slik mat ikke er bra for helsa vår.

Ultraprosessert mat er mat som blir bearbeidet i stor grad, før du kjøper den i butikken. Den inneholder lite eller ingen hele råvarer.Det er gjerne tilsatt mange unaturlige stoffer som fargestoffer, søtstoffer og stoffer som får maten til å holde lengre. Eksempler er margarin, iskrem, ferdigmat og pølser.

Denne typen mat kan knyttes til 32 ulike tilstander som skader helsa vår. Det viser en ny rapport fra magasinet The Lancet. Forskning viser også at mat som er bearbeidet veldig mye, kan gjøre at man går opp i vekt. 

Men er ultraprosessert mat virkelig så skummelt som forskerne skal ha det til?

Vanskelig begrep

– Det aller meste av ultraprosessert mat, er mat vi ikke burde spise så mye av. 

Det sier Lunda Gravlund. Hun er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. 

Samtidig mener hun at det ikke er riktig å si at all ultraprosessert mat er farlig. 

Årsaken er at det finnes flere sunne matvarer som også er ultraprosesserte. Det gjelder for eksempel grovt brød man kjøper på butikken. 

Det er nemlig selve begrepet «ultraprosessert» som ikke er tydlig nok derfinert, mener hun. Derfor kan det være vanskelig å si om man burde unngå slik mat eller ikke. 

– Fokuser heller på det første kostrådet, sier Gravlund til Klar Tale.

Hun sikter til kostrådet til Helsedirektoratet om å spise variert. 

Hva gjør det med kroppen?

En ny norsk pilotstudie viser at norske voksne i gjennomsnitt får 48 prosent av energien sin fra ultraprosessert mat. 

I disse produktene er det som regel tilsetningstoffer som kroppen ikke vet hvordan den skal reagere på. 

Når tarmen plukker opp disse stoffene blir meldingene fra tarmen til hjernen forvirret, og hjernen vet ikke hvilke hormoner de skal skille ut og ikke. Det skriver helsetjenesten Kry på sine nettsider.

Når hormonene ikke er i balanse kan man for eksempel kjenne seg både sulten og mett på samme tid.

Gravlund i Helsedirektoratet forsikrer om at stoffene som brukes i maten i Norge er trygge å spise. Det har Mattilsynet kontrollert nøye.