Er du bekymret for mikroplast? 

Mikroplast kan skade både miljø og mennesker. 2 av 3 er redde for hva den gjør med helsen vår.

Bildet viser en butikkhylle med kjøttpålegg. Alt er pakket inn i plast-
PÅ OG I: Alt som er laget av plast slipper fra seg mikroplast. Det havner fort i maten vår. Så i kroppen vår.
Publisert Sist oppdatert

Plast blir aldri borte. Det brytes bare ned i mindre biter. Da kaller vi det mikroplast. Hvert år havner over 19 000 tonn mikroplast i norsk natur. Det sier Naturvernforbundet.

Mikroplast kan gjøre stor skade på natur, dyr og på oss mennesker. 8 av 10 er bekymret for mikroplast i naturen. Det gjelder spesielt kvinner og folk over 50. Det sier nyhetsbyrået NTB.

Men hele 2 av 3 av oss er bekymret for hva mikroplast kan gjøre med helsen vår. Det gjelder uansett alder, kjønn og utdanning. 

– Plast er et av verdens raskest voksende problemer for miljøet. Det overrasker meg ikke at mange er bekymret for mikroplast, sier Andreas Bjelland Eriksen til NTB. Han er minister for klima og miljø. 

Tallene kommer frem i en undersøkelse fra byrået Opinion. Den gjorde de for Verdens Naturfond (WWF).

Kan skade helsen vår

– De giftige stoffene fra plast og mikroplast er et problem for miljøet. Men det er også en voksende global helsekrise. Det sier Karoline Andaur til NTB. Hun er generalsekretær i WWF.

Både mennesker og dyr får i seg mikroplast via mat og drikke. Vi puster faktisk også inn mikroplast.

Mikroplast har blitt funnet i lunger, tarmer og hjerner til mennesker. Når det samler seg inne i kroppen kan det føre til betennelse og kan også bidra til hjertesykdom.

Kjemikalier i plasten er et annet problem. Kjemikalier i plast kan føre til flere helseplager. Forstyrrelser i hormoner, kreft, nedsatt fruktbarhet og kronisk sykdom som astma har alle blitt koblet til kjemikalier i plast.

Det har også sykdommer som fedme og diabetes. De har også blitt linket til tilstander som ADHD og autisme, ifølge NTB.

Krever politisk endring

– Dette er ikke noe folk kan løse selv. Det er et problem som krever at politikere ordner opp. Vi må jobbe sammen på tvers av land. Det sier Andaur i WWF.

I undersøkelsen svarte 83 prosent at politikere må gjøre mer for å beskytte folk og dyr mot plast. 

I neste uke skal politikere fra hele verden møtes i den sveitsiske byen Geneve, ifølge NTB. De skal prøve å bli enige om en avtale som skal stoppe forurensing med plast. 

Hva kan du gjøre for å unngå mikroplast?

Mikroplast er over alt. Det er lite du kan gjøre for å unngå den helt. Men det finnes grep du kan ta for å minke mengden du får i deg.

  • Bytt ut redskaper av plast med tre. Alt som er laget av plast «røyter» mikroplast, ifølge avisen The Guardian. Bytt ut plasten sakte men sikkert. Naturen tar mye mer skade om du plutselig kaster alt du har for å kjøpe nytt.
  • Trenger du en ny matboks eller drikkeflaske? Da kan du kjøpe en som er laget av glass eller stål. Både slipper du unna mikroplast i maten, og det varer lengre.
  • Vask redskaper og beholdere av plast for hånd. Varmen fra oppvaskmaskinen kan gjøre at mer mikroplast slippes ut i vannet, ifølge nettavisen ABC nyheter.
  • Bruk produkter med svanemerket. Merket gis til en rekke produkter som gjør mindre skade på miljøet. For å få merket er det strenge krav, blant annet om mikroplast.
  • Bruk klær som er laget av naturlige materialer. For eksempel ull, bomull og silke. Plagg som er laget av nylon, akryl og polyester slipper ut mikroplast hver gang de blir vasket.
  • Installer et vannfilter. Vi kan få i oss mikroplast gjennom vannet i springen. Et filter kan ta bort en god del av plasten. 
  • Spis naturlig mat. Prosessert mat har ofte større mengder mikroplast enn rene råvarer.