– Et mareritt for en etat

I årevis kan personer ha kjøpt seg tilgang til fasiter i det skjulte. De har pugget enkelte ord i spørsmål og svar. Slik har de bestått teoriprøver hos Statens vegvesen for tyngre kjøretøy rett etter – uten å ha lært seg det de skal.

I saken «Den skjulte snarveien til førerkortet» avslører Klar Tale hvordan det foregår.

Ukjent metode for Vegvesenet

Juks på teoriprøver skjer i ulike former. Teori-oppgaver på avveie er noe Vegvesenet vet om. Men metoden med å pugge ord har hittil vært ukjent for dem. Det bekrefter avdelingsdirektør Heidi-Kristin Herbst. 

Det dreier seg om et ukjent antall miljøer som har tilgang til fasiter. De selger tilgang til dem mot betaling og lærer kundene hvordan de skal bestå prøver på norsk.

– Vi ser veldig alvorlig på det, sier Herbst. Vegvesenet har nå satt i gang en egen etterforskning.

Vegvesenet er en etat med flere tusen ansatte. De har ansvar for sikkerheten i trafikken. Etaten skal også sørge for at ferske sjåfører har all den kompetansen de skal ha.

– Skremmende å høre

Personer sier til Klar Tale at fasitene kommer fra noen i Vegvesenet. På et skjult opptak fra en leilighet snakker de om fasiter for tyngre kjøretøy. Der kan vi høre bakmannen si:

– Alt som kommer, får vi.

En av Klar Tales anonyme kilder hevder også at noen som jobber hos Vegvesenet får betalt for å gi fra seg fasiter.

Når Herbst får høre dette, svarer hun:

– Det er skremmende å høre, og det er egentlig et mareritt for en etat å oppleve noe sånt. Men vi må ta det på alvor og undersøke det.

Klar Tale har sett flere fasiter på avveie. Vi kan dokumentere at minst en av dem er helt lik prøven som folk tar hos Vegvesenet, både i oppgaver og bilder.

Vegvesenet sier at det ikke går an å printe ut teoriprøver. De skal nå undersøke om det har vært noe mistenkelig aktivitet i systemene.

Vil endre prøvene uansett

Herbst sier at Vegvesenet blir nødt til å endre på utformingen av prøvene, uavhengig av hva de finner ut gjennom egne undersøkelser.

– Hvordan kan dere stoppe folk som pugger ord i fasiter?

– Vi må se på utformingen av prøvene, og vi må se på detaljene. Vi må også se på eventuell gjentakelse av nøkkelord, sier hun.

Samtidig er det viktig at folk forstår spørsmålene under prøvene. De skal ikke minne om lure-spørsmål. Vegvesenet ønsker heller å ha færre og gode oppgaver, enn mange og dårlige. De lager nye oppgaver hele tiden, ifølge Herbst.

Statens vegvesen har gjort en rekke tiltak tidligere. Spørsmål og svar kommer i tilfeldig rekkefølge. Tidligere har flere forsøkt å pugge rekkefølgen.

– Da vi oppdaget juks på den måten, så begynte vi å rullere svarene. 

– Det er potensielt mange sjåfører som har gyldig førerkort og løyve basert på denne metoden. Hvor alvorlig er det?

– Det er kjempealvorlig. Jeg er ikke komfortabel med det i det hele tatt. 

– Hvor raskt kan dere få til en endring? 

– Vi har startet, men vi må først få oversikt over hva som har skjedd, svarer lederen.

Bør norskkravet bli endret?

Alle som tar teoriprøver for tyngre kjøretøy, må ta den på norsk. Klar Tale vet at flere av jukserne har lite norskkunnskap.

– Bidrar kravet om norsk til slik juksing?

– Vi syns det kravet er veldig viktig, sier Herbst. 

Hun minner om at yrkessjåfører kan være først på et sted med en ulykke. De kan ha passasjerer om bord. Sjåførene må kunne kommunisere. 

– Jeg har stor medfølelse for dem som sliter med språket. Mange stryker kanskje på teorien mange ganger. Også under selve førerprøven kan språk være et problem. Det skjer at sensor og kandidaten ikke klarer å kommunisere og prøver blir avbrutt, sier hun. 

– Vil dere vurdere å gjøre om på norskkravet? 

– I utgangspunktet ikke. Vi opplever at også engelsk er en utfordring for mange.

– Får man sikrere veier når vi kan vise at folk har førerkort uten å kunne norsk og uten å kunne teorien? 

– Nei, og det er bekymringsverdig. Ikke bare at de har for dårlige norskkunnskaper, men at de heller ikke har bestått teorien på ærlig vis og dermed ikke kan trafikkreglene.

Herbst håper og tror at ikke alle ender opp med å jukse. Vegvesenet mener at de aller fleste er skikket til å komme ut i trafikken. 

– Vi vil ikke ha folk uten den rette kompetansen ute på veien.