Sjåførenes skjulte snarvei til førerkortet

Gardinene slipper inn et mykt, hvitt lys. Stua er stille, nesten fredelig. Et stuebord fungerer som en pult. Tre bærbare PC-er står på rekke, skjermene lyser svakt mot ansiktene til dem som sitter foran. En ledning snor seg over gulvet og forsvinner bak de tynne, hvite gardinene.

Det kunne vært et vanlig kurs, men ingen lærer forklarer reglene her. De som sitter rundt bordet, pugger bare ord i svar. 

Uten at de andre vet det, tar en av mennene i rommet et opptak av det som skjer. Han vil vise deg en side av Norge du ikke tror finnes. 

På opptaket hører vi pust, tastetrykk og lav mumling. Så blir én stemme tydelig: 

– Du har ikke fått den nye fasiten enda? 

Et lite opphold. Så kan vi høre: 

– Nei, men den kommer den også. Alt som kommer, får vi. 

Utenfor er alt helt vanlig. Blokka ligner mange andre. Lyse fasader, balkonger på rekke og rad og små grønne flekker mellom all betongen. Midt på dagen er det stille, avbrutt av en dør som smeller igjen. Folk kommer og går. Barnefamilier, unge voksne, eldre med handleposer. Ingen legger merke til hva som skjer bak de tynne, hvite gardinene. 

Det er en grunn til at dette skjer i det skjulte. Klar Tale har over lengre tid hatt kontakt med personer som vet hva som skjer i leiligheten. 

Inne fortsetter rytmen. Nye spørsmål streifer over skjermene, norske ord som noen mumler lavt for seg selv. Ingen pekestokk. Ingen tavle. Ingen forklaring om lyskryss, vekt eller skilt.

Bare spørsmål og svar, og en rytme som blir til et mønster: Se, husk og gjenta.

Juks til salgs 

Det er snart ti år siden NRK avslørte et organisert nettverk som solgte fasiter til teoriprøver. Den gang lovet Statens vegvesen tiltak. De skulle bytte oppgaver oftere og kontrollere mer.

Likevel, et tiår senere, forteller personer til Klar Tale at jukset fortsetter. I leiligheten på Østlandet vises fasiter fram til folk som vil inn i transportbransjen, en bransje som roper etter arbeidskraft.

Mange av fasitene gjelder tunge kjøretøy på opptil 60 tonn. Teoriprøven for disse er bare på norsk. Det er nettopp språket mange sliter med.

Bak lukkede dører pugger folk ord i de riktige svarene like før de tar prøven hos Statens vegvesen. Personene Klar Tale har snakket med, sier de betaler flere tusen kroner for å få se svarene. Slik slipper de å skaffe seg kunnskapen de forventes å kunne på norske veier.

Et lukket system 

En av jukserne vi har snakket med, har lært seg noen ord på norsk. Det er likevel ikke nok til at han forstår det han har måttet svare på under teoriprøven. Mannen kan gjerne fortelle om jukset, men vil ikke at vi skriver navnet hans. Vi velger å kalle ham for «Sjåføren». 

Meldinger mellom oss blir sendt fram og tilbake. Det tar lang tid å avtale første møte. Først avtaler vi å møtes på en kafé. Når dagen kommer, får vi en ny beskjed om at han må holde øye med bilen, og at samtalen kan tas der.

Vi møtes et sted på Østlandet en vanlig torsdag formiddag. Bilen hans står parkert langs fortauet med motoren fortsatt på. Han ser ut gjennom vinduet når vi nærmer oss, nikker og åpner døren til passasjersetet. Vinduet på hans side står åpent. Han fremstår rolig. Vi sitter side om side, mens biler og folk suser forbi. Ingen aner hva vi snakker om. 

For «Sjåføren» startet det med et tips fra en venn. Første gang han hørte om det, kjentes det uvirkelig.

– Jeg trodde først at dette handlet om vanlig undervisning. Der jeg kommer fra, er det vanlig å betale. Men jeg hadde aldri hørt om undervisning som kunne garantere for at du består teoriprøven, forteller han. 

En bekjent hadde tatt løyve for lastebil for mange år siden, selv om han knapt snakket norsk. Med et løyve har du lov til å frakte last mot betaling. Det sjokkerte ham og andre da denne personen fikk godkjent teoriprøven. Det som overrasket mest, var hvor enkelt det var. Personen hadde bare pugget få ord. Han kunne for dårlig norsk til å forstå innholdet. 

Da «Sjåføren» så hvor lett det var å bestå, ble fristelsen for stor. Han tenkte det ikke kunne skade å prøve. 

Et forsøk, bare for å se. Det ble som en test av systemet. 

Det skjulte opptaket 

Noen dager senere får «Sjåføren» beskjed om hvor han skal møte opp. En adresse, et klokkeslett og en garanti om at han skal bestå teoriprøven.

Han drar til leiligheten på Østlandet. Han gjør mobilen klar for å ta et opptak i det skjulte for å bevise at det han forteller oss er sant. Klar Tale ser at han går opp en trapp og inn en dør. Flere menn sitter rundt bordet ved sofaen. De mumler når de pugger svarene fra hver sin PC. En av mennene er akkurat ferdig med puggingen: 

– La oss si at dette spørsmålet kommer nå, og fire av disse er alternativene. Det er kult, sier personen idet han forlater rommet. 

– Disse vil nok komme, svarer bakmannen. 

Personen på vei ut er litt overrasket. Det virker så enkelt, men han er fortsatt litt nervøs for å stryke. 

– Jeg tror du skal klare deg helt fint, sier bakmannen. Hvis det er noe, så er det bare å si ifra. 

Personen fortsetter: 

– Du ser meg igjen hvis jeg stryker på prøven. 

– Bare send meg melding, svarer den andre. 

«Sjåføren» som tar opptak av denne samtalen, blir bedt om å sette seg ned. Kort tid etter får også han en PC foran seg. Den blir slått på, og noen sekunder senere kommer spørsmål og svar opp på skjermen.

– Alt er på norsk, og jeg forstår nesten ingenting, forteller «Sjåføren» til oss i etterkant. 

Spørsmålene han ser i leiligheten, gjelder prøven til løyve for et tyngre kjøretøy. Etter noen dager med øving, er alt klart. Han har gått gjennom ord fra spørsmålene og svarene flere ganger. 

– Alt jeg må gjøre, er å huske noen få ord, forteller han. 

Det var slik han og de andre i leiligheten fikk beskjed om å lære seg det. Husk ett ord fra selve spørsmålet, og ett ord fra riktig svar. Så enkelt. 

90 prosent var helt likt 

Lokalet på trafikkstasjonen er lyst og stille. «Sjåføren» registrerer seg selv på en datamaskin ved resepsjonen når han kommer. Ingen lange samtaler på norsk, ingen som ønsker velkommen: bare en skjerm, legitimasjon og et nummer på en lapp.

Når nummeret hans lyser opp på skjermen, reiser han seg og går inn til rommet der han skal ta teoriprøven. Han viser ID og får utdelt en plass foran en PC. Mobilen låser han inn i et skap utenfor rommet. En vakt fra Vegvesenet står og følger med på de som tar prøven. 

Du blir bedt om å låse inn mobil og andre ting som ikke er lov å ta med inn.

Du tar teoriprøver på en trafikkstasjon. Prøven tas digitalt.

Spørsmålene kommer opp ett og ett. Han gjenkjenner nesten alt. Samme ordlyd, samme bilder, bare små variasjoner. Hodet husker mønsteret. Han gjorde slik han hadde fått beskjed om i leiligheten: Bruk ekstra lang tid, slik at Vegvesenet ikke blir mistenksomme.

– De lærer deg til og med hvordan du bør oppføre deg på selve prøven. Ikke svar for fort. Ta deg god tid, forteller han til oss.

Kort tid etter prøven tikker det inn en melding på telefonen hans: 

«Gratulerer! Du har bestått teoriprøven.» 

– Rundt 90 prosent av spørsmålene i den offisielle prøven var helt like som de jeg hadde øvd på. Jeg var helt sjokkert over at det var mulig. 

Han er ikke alene om å bestå prøven slik. Det kan gjelde mange sjåfører. Det gjelder til og med en av Klar Tales ansatte. Vi har memorert svar på en fasit redaksjonen har fått tilgang på. Etter noen timers pugging basert på juksemetoden denne saken beskriver, var teoriprøven bestått.

– Flere grupper selger fasiter 

Klar Tale vet om en annen mann som har brukt samme metode på teoriprøven. 

Etter flere forsøk på å nå ham, drar vi til huset der han bor. Vi velger å kalle ham for «Mannen i huset». 

Han sier at han fikk se fasiten før han tok prøven. Folkene som selger svarene, er ikke alene. Det er flere andre som gjør som dem, ifølge mannen vi besøker. 

Klar Tale kjenner til at folk kan kjøpe tilgang til å se prøvesvarene fra motorsykkel og personbil til tyngre kjøretøy. «Mannen i huset» sier de kommer i arbeidsuniformen sin til leiligheten for å pugge. Noen av dem har kun førerkort til taxi, og trenger dermed også et løyve for å kjøre egen bil med betalende passasjerer. 

Han beskriver at systemet fungerer godt, men er lukket. Du kan ikke søke deg frem til et telefonnummer. 

De som selger fasitene, baserer seg på anbefalinger fra andre og tillit. 

– Du finner dem ikke på nettet. Du må kjenne noen som kjenner noen, forteller han. 

«Mannen i huset» forklarer også at de bytter telefonnummer hele tiden, og at de sjelden skriver meldinger.

– Alt skjer ansikt til ansikt. Du må komme til dem, og de sitter med deg mens du pugger. 

Ifølge ham har den ansvarlige mannen bakgrunn fra et land i Asia. 

«Mannen i huset» vet om folk fra flere miljø og land som kjøper eller selger svar til teoriprøvene. Han hevder at det miljøet han kjenner best, er langt fra det verste.

– Det er mange som bruker dette, spesielt utlendinger. 

Klar Tale kan dokumentere at flere har jukset på denne måten, men vi har ikke tall på hvor mange det gjelder.

– Det er ikke én person, men flere grupper. Det er kanskje fire til fem forskjellige grupper som hjelper folk med alt fra førerkort til løyve, forteller han. 

Klar Tale vet ikke hvor mange slike miljøer det er i Norge.

«Mannen i huset» forteller at den ansvarlige tar godt betalt, og at all betaling skjer med kontanter. Du betaler kun etter at du har bestått teoriprøven. 

– For løyve kan det koste 15 000 til 20 000 kroner for å få pugget fasiten. Mens for en vanlig teoriprøve kan det være rundt 4 000 kroner, hevder han.

Mannen påstår at de som har tilgang til de riktige prøvesvarene, kjøper dem fra noen som jobber i Statens vegvesen.

– Jeg har hørt at gruppene betaler flere hundre tusen kroner, hevder han. 

Klar Tale kan dokumentere at enkelte av fasitene som er på avveie, har spørsmål og svar som er identiske med en ekte teoriprøve hos Statens vegvesen. 

Nå er tiden kommet for å vise Vegvesenet hva vi har funnet ut. 

På andre siden av bordet sitter seniorrådgiver Lars-Inge Haslie. Smilet hans forsvinner når vi forteller hva som foregår i det skjulte. 

– Dette er alvorlig, sier Haslie. 

I dagene før publisering av denne saken, går alarmen hos Vegvesenet som følge av Klar Tales funn. De skal nå undersøke om fasitene som er på avveie, kan lekke fra én eller flere uærlige ansatte.

Etter årevis i jobb hos Vegvesenet er det lite som sjokkerer ham lenger når det kommer til juks. Men denne juksemetoden er ny for ham. 

Når Haslie møter Klar Tale, har han allerede varslet sine ledere. Han sier at han nærmest blir emosjonell og skuffet over det han hører.

– Jeg vil jo ikke tro at en kollega ville gjort noe sånt. Vi jobber for tryggere veier hver dag, og så kan én eller flere av våre egne jobbe mot oss, sier Haslie. 

Uti intervjuet minner rådgiveren om at hver sjåfør også skal gjennom en praktisk førerprøve. Der skal kunnskapen brukes til praktisk kjøring. De skal vise om de kan kjøre trafikksikkert. Det skjer og at noen av sjåførene blir avvist på førerprøven på grunn av for dårlige norskkunnskaper. 

«Sjåføren» som har bestått teoriprøven ved å jukse, beskriver det som enkelt. Samtidig sier Statens vegvesen at de gjør en rekke ting som skal hindre juks. Det er streng kontroll med hva folk kan ta med inn i prøvelokalene. Prøver du å gjemme et kamera i klærne, må du regne med å bli stoppet. 

Teoriprøven består av oppgaver fra en fast oppgavebank. Systemet trekker oppgavene i ulik rekkefølge for hver person som tar prøven. I løpet av et kvartal byttes flere av oppgavene ut med oppgaver som hentes ut fra den faste banken.

Det stopper likevel ikke alle som pugger ord i svarene de har betalt for. 

Jakten på bakmannen 

Hvem er det som selger riktige svar til teoriprøvene? Vi starter naturligvis med eieren av leiligheten her på Østlandet. Klar Tale drar til stedet der han jobber. Mennene som forteller om jukset til Klar Tale, sier at dette er mannen som selger fasitsvar. 

På arbeidsplassen hans møter vi folk, men han er ikke der.

– Han kommer som regel rundt tolv eller ett, forteller en som jobber der.

Vi velger å dra til mannens leilighet i blokka der opptaket ble gjort, tilbake til de tynne, hvite gardinene. Døra åpnes av en tenåring. Vi spør etter bakmannen ved navn. 

– Han er ikke her, sier tenåringen.

Han lukker døra og låser. Vi hører lav mumling innenfra, en kvinnestemme. Etter en pause åpner tenåringen døra igjen. Han må gå og sier han ikke har telefon eller nummeret til bakmannen. 

Kanskje mannen er kommet til kontoret sitt nå? Vi gjør enda et forsøk og drar tilbake. Der får vi beskjed om at han er på vei. Vi venter. Minuttene går.

Til slutt kommer han. Han kommer rett bort og hilser på oss, som om han ventet oss. Et forsiktig smil og et fast håndtrykk før han viser vei inn til kontoret.

Vi setter oss i en sofa i et trangt kontorrom. Bakmannen setter seg på en kontorstol. 

Vi forklarer ham at vi har flere bevis som tyder på at han selger fasitsvar til teoriprøver. Han nekter for at han gjør det.

– Nei, vi gir ingen fasiter. Vi underviser bare, sier han.

Han spør oss aldri om hvilke bevis vi har. Han sier han skal åpne en egen skole, der det skal være gratis å få undervisning.

Gjennom hele intervjuet er mannen veldig rolig. Han fikler litt med hendene.

Etter hvert som vi stiller flere spørsmål, endrer svarene hans seg noe.

Mannen påstår at han ikke tar betaling for det han hevder er undervisning. Han nevner også at han var tolk for Statens vegvesen.

– Jeg gjorde noen oppdrag som tolk for dem for 15 til 16 år siden, forteller bakmannen.

Han hevder derfor å kunne om trafikk og trafikkregler, og har selv førerkort for et tyngre kjøretøy. Klar Tales funn viser at han ble godkjent som tolk fra 2016, sammen med titalls andre tolker.

Mannen nekter for å gi tilgang til fasiter mot betaling. Han mener folk tar med sine egne PC-er og fasitsvar.

– Det er folk som kommer med egne svar, som jeg ikke vet hva er. 

Mannen mener det er utenfor hans kontroll. Han vet ikke hvor fasitene kommer fra, sier han. Men han har hørt at flere driver med salg av fasiter, og at det skjer i flere miljø.

Bakmannen holder fast ved at han bare underviser. Han tar ikke betalt, og han selger ikke fasiter. 

Det er hans versjon. Våre kilder og våre funn viser noe helt annet.

Den virkelige testen skjer på veiene 

I trafikken er det den som kjører som har alt ansvar. Det er altså ikke under teoriprøven du møter de virkelige konsekvensene, men ute på veiene.

Våt asfalt som krever lengre bremselengde. Last som sklir. En blindsone som overses idet noen legger seg ut for å kjøre forbi. En lastebil, buss eller trailer på mange tonn kan gjøre stor skade på mennesker i en liten bil.

Når kunnskapen ikke sitter, øker risikoen for feil fart, for kort avstand og dårlig sikring av last. Det står i vegtrafikkloven. Arbeidshverdagen blir farligere for alle i trafikken.

Kunnskap, ferdigheter og holdninger 

Statens vegvesen beskriver førerkompetanse som mer enn teknikk.

Det handler om kunnskap, ferdigheter og holdninger.

En sikker sjåfør må kunne lese trafikken, forutse utvikling, forstå hvordan egen atferd påvirker sikkerheten, og handle deretter. 

Det er nettopp dette teoriprøvene skal sikre: At de som består, faktisk kan reglene på norske veier. På ti år har ikke norske myndigheter klart å stoppe jukserne. Personer Klar Tale har snakket med, sier at fasiter fortsatt er enkle å få tak i. Det viser at tiltakene som skulle hindre jukset, ikke var nok.

Lurer du på hvordan prøvene foregår når alt gjøres riktig? Les mer om det i denne saken.

Analyser fra Vegvesenet finner ofte at sjåførens manglende ferdigheter bidrar til dødsulykker. De peker også på at mange har lite kunnskap om regler. Sjåfører kan også lite om hvordan de skal fungere sammen med andre i trafikken. 

Tall fra 2020 viser at «manglende førerdyktighet» var en medvirkende årsak i nesten halvparten av alle dødsulykker. 

– Det enkle svaret er penger 

«Sjåføren» innrømmer at han fremdeles ikke kan en del av trafikkreglene. Han kan heller ikke vektgrensene for kjøretøy han har lov til å føre. Likevel kjører han på motorveier og gjennom tettbygde strøk: side om side med familiebiler, busser og syklister.

– Jeg har kjørt en god stund nå, men jeg kan fortsatt ikke lese vognkortet skikkelig. Jeg vet ikke hvor mye vekt jeg har lov til å frakte, forteller mannen. 

På spørsmål om hvorfor mannen jukset seg til dette, svarer han: 

– Det enkle svaret er penger.

– Hva om du er årsaken til en ulykke der noen dør. Hva ville du tenkt da, spør vi.

– For å være helt ærlig, hadde jeg tenkt på meg selv. Jeg ville nok ha vært kjempestresset for å miste førerkortet og dermed jobben. Samtidig ville mye av framtiden min ha blitt ødelagt. 

Bak gardinene 

Utenfor blokka på Østlandet er alt som før. Barnevogner trilles, handleposer rasler og barna leker. Fasaden skjuler mer enn den viser.

Bak ett av vinduene står fortsatt et bord, en sofa og flere PC-er. De som sitter der, pugger fortsatt ord i fasiten for å komme seg ut på norske veier, uten å kunne reglene.