Halvparten av nordmenn er usikre på nye vaksiner

Nordmenn er mer skeptiske til mRNA-vaksiner enn tradisjonelle vaksiner. Det viser en ny undersøkelse fra Opinion.

De har spurt folk følgende spørsmål: «Hvis en ny mRNA- eller tradisjonell vaksine godkjennes, ville du tatt vaksinen for å beskytte deg selv fra en sykdom?»

50 prosent ville helt sikkert tatt den tradisjonelle vaksinen. 31 prosent ville trolig tatt den. 11 prosent sier at de vil si nei. 

Kun 32 prosent ville helt sikkert tatt mRNA-vaksinen. 40 prosent ville trolig tatt den. 16 prosent sier nei. 

– Effektive og trygge

Sven Even Borgos er positiv til mRNA-vaksiner. Han er seniorforsker i Sintef og har jobbet mye med teknologien bak slike vaksiner. 

– Jeg sier hjertelig velkommen til mRNA-vaksiner, sier Borgos til NTB. 

Disse vaksinene har bedre kvalitet enn stort sett alt annet, sier han. 

– De er både effektive og trygge. Dessuten er de relativt enkle å produsere sammenlignet med biologisk baserte vaksiner, sier Borgos. 

mRNA-vaksiner er også raske å oppdatere og tilpasse nye varianter av virus. 

– Det kommer til å komme mange flere mRNA-baserte vaksiner på markedet. Det er jeg rimelig sikker på, sier Borgos.

Den første mRNA-vaksinen kom i 2020. Den var imot covid. I dag har vi to godkjente mRNA vaksiner. De er fra selskapene Pfizer og Moderna. I tillegg ble en vaksine mot RS-virus godkjent i 2024, men denne finnes ikke i Norge ennå. Mange blir smittet av RS-virus i Norge hvert år. 

Undersøkelsen er gjort i 39 land. Den er del av Worldviews Survey. Norge og Sverige er blant landene med mest aksept for mRNA-vaksiner. Folk med høy utdanning og eldre er mest positive til mRNA-vaksiner. 

– Norge er blant landene med størst aksept. Men det er en utfordring at også her er mange skeptiske til nye vaksiner. Det sier Elise Oseid. Hun er analytiker i Opinion. 

Flere ble bevisst på vaksiner under covid. Det ble også mer diskusjon om teknologi for vaksiner. 

Hvorfor er vi skeptiske?

Hvorfor er noen skeptiske til mRNA-vaksiner? Borgos tror det henger sammen med generell skepsis til alt som er nytt. I tillegg ble vaksiner mot covid utviklet og godkjent veldig fort. 

Borgos tror også at flere syns RNA virker litt skummelt. Det kan minne om DNA, noe folk forbinder med modifisering av gener. Men RNA og mRNA finnes i alle celler, sier han. 

– Vi har prøvd å få fram at det er et fullstendig naturlig molekyl, sier Borgos. 

Han nevner andre ting som kan bidra til skepsis akkurat nå. Robert F. Kennedy jr. har nylig sagt at han kutter støtte til utvikling av mRNA-vaksiner. Han er USAs helseminister. 

– Han har sagt at de skal «investere i bedre løsninger», uten å si hvilke det skal være, sier Borgos. 

Svein Rune Pedersen opplever ikke stor skepsis mot mRNA-vaksiner i Norge. Han er fagdirektør i Avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet (FHI). 

– Faktisk svarer 72 prosent enten definitivt ja eller heller mot ja, sier Pedersen til NTB. 

Han tror det avgjørende spørsmålet er hva vaksinen beskytter mot. 

– Om det er mot en lett forkjølelse eller en mulig dødelig infeksjon vil nok ha betydning for svaret.