Har du en beredskapsvenn? 

– Samarbeid gjør oss tryggere, sier regjeringen. 

TRYGGHET: Alle bør være forberedt på at kriser kan skje, sier justisminister Aastri Aas-Hansen. Hun anbefaler alle å få seg en beredskapsvenn.
Publisert

Hvordan kan vi best mulig forberede oss på kriser? Myndighetene gir oss mange råd. 

Ett av dem er å ha en beredskapsvenn. Dette er temaet for Egenberedskapsuka 2025, som starter i dag, mandag. 

– Venner, familie og naboer har ulike kunnskaper og ressurser, sier Elisabeth Aarsæther. Hun er direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

Hun mener at du bør snakke med dem du kjenner om hvordan kan takle kriser sammen. 

– Finn ut hvem du kan hjelpe, og bli en beredskapsvenn, sier Aarsæther. 

Trygghet for deg og samfunnet

DSB råder også folk til å ha et beredskapslager. Dette er et lager med ting du trenger i en krise, som mat og vann. Du kan samarbeide med en venn om et slikt lager, sier Astri Aas-Hansen. Hun er justisminister. 

Beredskapsvenner handler ikke bare om hva du har på lager, sier hun. Det handler også om samlet kunnskap om ditt nærmiljø. 

– God egenberedskap handler både om din trygghet, og samfunnets trygghet, sier Aas-Hansen. 

Eldre er mest forberedt

Nesten alle nordmenn vet at myndighetene anbefaler et beredskapslager. Det viser en undersøkelse Norstat har gjort for DSB. 

Samtidig har bare halvparten av oss vann på lager. Det er eldre over 60 år som er mest forberedt. 66 prosent av dem har lagret vann til kriser. Kun 34 prosent av unge mellom 15 og 34 år har gjort det samme. 

Over halvparten er alene om å forberede seg. Bare 24 prosent samarbeider med noen andre om egenberedskap. 21 prosent har ingen de samarbeider med, men ønsker seg det. 

Står sterkere sammen

Når mange kan klare seg selv, kan myndighetene prioritere hjelp til dem som trenger det, sier Aas-Hansen. 

– Vi står sterkere sammen enn hver for oss, sier Aarsæther. 

Å være beredskapsvenn kan bety:

  • Å hjelpe til med førstehjelp.
  • Å gi omsorg og støtte. 
  • Å gi husly ved evakuering.
  • Å forklare informasjon fra myndighetene. 
  • Å hjelpe til med utstyr og praktiske oppgaver. 
  • Å handle og frakte varer. 
  • Å låne ut utstyr eller telefon. 
  • Å lage mat sammen. 

 Kilde: Regjeringen.