Norge

Hvorfor slår barn?

Lærere og elever blir angrepet. De finnes heldigvis noe som kan hjelpe sårbare barn, sier ekspert.

Små barn kan både slå og bite. Men så begynner de på skolen. Noen barn fortsetter med den negative oppførselen.

Lærere forteller at barn angriper dem. Mange lærere sier trolig heller ikke ifra om det, sier Aina Skjefstad Andersen til Klar Tale. Hun leder Utdanningsforbundet i Oslo.

Lærer Knut Larssen valgte å si ifra. Han ble slått av en elev sist uke.

– Det er alvorlig. Vi kan ikke godta det, sier Andersen. Hun sier at vold mot lærere er et problem som angår hele samfunnet.

Utdanningsforbundet kjemper for rettighetene til lærere.

Noen barn er sårbare. Det trenger riktig hjelp. Får de egentlig riktig hjelp i dag, spør Andersen.

En rapport fra Oslo avslører problemet. Skolene i byen sliter med flere hendelser enn tidligere. Kommunens avdeling for utdanning lager en oversikt hvert år. Den forteller om hendelser med vold og trusler mot folk som jobber på skolene.

Kommunen registrerte 1.383 hendelser i fjor. I 2017 hadde skolene 1.164 hendelser. 340 av hendelsene i fjor omtales som svært alvorlige. Noen saker ble meldt til politiet. De alvorlige hendelsene er trusler og fysiske angrep, som slag og spark.

– Ingen skal stå alene når de opplever vold og trusler på jobb. Det skal ledere passe på, sa Inga Marte Thorkildsen i en pressemelding. Hun er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Også elever opplever vold på skolen, ifølge rapporten.

Hva gjør at barn angriper? Skoler i hele landet opplever det.

Det finnes lite tall som kan bevise at problemet har blitt større. Men rapporten fra Oslo viser at noen barn bruker vold. Det sier Klara Øverland til Klar Tale. Hun er psykologi-spesialist. Hun er også førsteamanuensis, som er noen med mye kunnskap innen et fag.

– Det er bare en liten gruppe barn som bruker vold. Det er kanskje mellom to og tre prosent som kan ha slike problemer, sier hun. Barn kan ha vansker med følelser. De kan også slite med hvordan de skal oppføre seg.

Ofte kan problemene oppdages veldig tidlig, sier Øverland.

Barn kan også slite med angst og depresjon. De kan slite med å ha kontroll på følelser. Det finnes flere programmer som kan hjelpe mot ulike problemer. Hun er usikker på hvor mye skolene bruker disse.

– Lærere og skoler burde hatt enda mer kunnskap. De burde visst mer om forebygging og mestring, mener hun. Både skolene og foreldrene har ansvar. De skal gi barna trygghet. Ledelsen på skolene har et spesielt ansvar på skolene, sier hun.

Erling Roland jobber ved Læringsmiljø-senteret ved Universitetet i Stavanger. Det gjør også Øverland.

Roland vet mye om barn som sliter. Men også han tviler på at problemet med vold er større nå enn før.

– Vi skiller mellom ulike typer sinne. Det ene kaller vi en reaktiv reaksjon. Det betyr at barnet blir sint for noe. Det reagerer med å slå. Det kan for eksempel være noe læreren gjør. Dette er vanligst blant små elever, sier han til Klar Tale.

Den andre typen kaller han en proaktiv aggresjon. Da er ikke eleven sint, men oppfører seg dårlig for å oppnå noe.

– Mobbing er et eksempel, sier Roland.

Skolene kan gjerne gjøre ting annerledes. Men det betyr ikke at de klarer å ta bort all vold og negativ oppførsel. Det vil finnes mange barn som har ulike problemer likevel, sier han.

Men det finnes noe som kan hjelpe.

– Lærere som er varme og gode, samtidig som de setter grenser. Det virker bra på elever med vansker, sier Roland.

Andre elever kan ha nytte av god orden og struktur. Det er positivt å vite akkurat hvordan en time på skolen blir. Det kan ta bort frustrasjon.

– Det går også an å lage klare avtaler med elever. Det er lurt å gjøre når de ikke er sinte. De er jo som oftest ikke sinte, sier han.

Regjeringen vil gjøre noe med volden i skolen. De vil finne ut hva som virker mot problemet. Noen kommuner og én fylkeskommune skal lede an. De skal jobbe med forebygging. De skal finne ut hvordan de best takler vold på skolene. Oslo er med.

Siste utgave

På forsiden nå