Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Innvandrere med dårlig råd fikk det ikke bedre med mer hjelp

Nav satset hardt på ekstra hjelp til familier med dårlig råd. Men folk fikk det ikke bedre. Årsaken kan være at 78 prosent var innvandrere.

Både forskerne og Nav trodde på bedring. De trodde at tettere kontakt med Nav kunne hjelpe folk med lite penger.

De startet et stort prosjekt i 2016. Det var et samarbeid mellom forskere og Nav. 29 Nav-kontorer var med i prosjektet. 383 familier skulle få ekstra tett kontakt med Nav. De fikk sin egen veileder. Alle disse veilederne jobbet på en bestemt måte. Forskerne sa hvordan de skulle jobbe for å lykkes.

Men prosjektet ga et uventet resultat, skriver Dagsavisen.

– Det var overraskende, og vi ble litt skuffet selv, sier forskeren Ira Malmberg-Heimonen. Hun er professor ved universitetet OsloMet.

Målet var at familiene skulle få det bedre. Foreldrene skulle få arbeid. Da ville de få bedre økonomi og bedre boliger.

Familiene som fikk veiledere ble sammenlignet med 360 andre familier. Det var andre familier med dårlig råd som fikk helt vanlig hjelp fra Nav. Men forskerne oppdaget ingen særlig forskjell på familiene. Den eneste forskjellen gjaldt tillit, sier Malmberg-Heimonen. Familiene med veiledere var fornøyde. De fikk mer tillit til Nav, sier hun.

78 prosent av foreldrene i prosjektet var innvandrere.

– Verken vi eller Nav var klar over at det var så mange, sier Malmberg-Heimonen.

Hun tror dette var årsaken til at de så liten virkning.

– Denne gruppen har andre problemer som påvirker. De har problemer med språket og lav utdannelse. Det er vanskelig for denne gruppen å få arbeid. Det gjelder uansett hvordan de blir fulgt opp av Nav. Det er nok også problemer med diskriminering på arbeidsmarkedet, sier Malmberg-Heimonen.

Forskerne gjorde også andre oppdagelser i prosjektet. De oppdaget at barna i familiene stort sett har det bra.

– Vi har sett at barna har det bra. Foreldre satte barna først, sier Malmberg-Heimonen.

Forskerne oppdaget også at det var vanskelig å få tolker. Dette er kommunens ansvar.

– Myndighetene bør kanskje se på om dette burde være et nasjonalt ansvar, sier Malmberg-Heimonen.

Yngvar Åsholt i Nav mener at prosjektet var nyttig og lærerikt. Han er også fornøyd med at tilliten til Nav økte.

Nå jobber Nav videre med forskere. De vil fortsatt forsøke å hindre at fattigdom går i arv. Åsholt tror på tiltak som retter seg mot innvandrere.

– Det vil være viktig å jobbe bedre med introduksjons-programmene og språkopplæringen, sier han.

Åsholt tror kanskje vi trenger med arbeids-inkludering. Det er å gi jobb til folk med vansker.

– Da får flere mulighet til å lære seg språket og få erfaring fra arbeidslivet. Jeg tror det vil fungere godt for denne gruppen, sier Åsholt.