Romantikk fra rullestolen

– I Norge i dag er det mennesker som egentlig er vanlige folk. Som vil leve vanlige liv, og som har drømmer om å studere, gå på skole, jobbe. Men som blir møtt med byråkrati og et system som holder deg nede – og nekter deg å leve det livet du vil. 

Det sier Mari Storstein. Hun er regissør for spillefilmen «Min første kjærlighet». Den kommer på kino i vår. 

Storstein sitter i rullestol. Akkurat som filmens hovedperson, Ella. Hun forteller nyhetsbyrået NTB at hun aldri hadde følt seg representert på film før. 

Så det bestemte hun seg for å gjøre noe med. 

Mellomtittel

Filmen handler om Ella, en helt normal ung kvinne. Men én gjør Ella litt annerledes; hun sitter i rullestol. Det har Ella gjort hele livet. 

Som mange andre på Ella sin alder, skal hun begynne å studere. Hun har drømt om dagen hun skal få seg egen hybel og bo for seg selv. Drømmen går i tusen knas. For Ella får nei på søknaden om assistanse. 

Isteden for å flytte på hybel, flytter Ella på institusjon. Eller «en type kollektiv» som hun beskriver det som til den nye kjæresten når han skal sove over for første gang.

For samtidig som Ella leter etter friheten i voksenlivet, blir hun forelsket for første gang. 

Filmen handler om de hendelsene som de fleste av oss tar forgitt; å flytte hjemmefra, studere og å forelske seg. «Enkle» ting som gjøres så mye vanskeligere når du må gjøre dem fra en rullestol. 

– Jeg prøver å fortelle noe så enkelt, men også så vanskelig, som at funksjonshemmede er helt vanlige mennesker, sier Storstein. 

Kampsak

Nettopp derfor har Storstein lagt handlingen til noe så vanlig som å forelske seg. 

– Det er ikke så spennende å snakke om diskriminering og menneskerettigheter. Folk relaterer ikke helt til det, sier hun. 

Storstein forteller at hun selv har opplevd noen av utfordringene Ella må gå gjennom. Men det er ikke en film om henne selv. 

«Min første kjærlighet» er basert på flere historier hun har hørt fra andre i rullestol. 

– Jeg laget min første film for 20 år siden. Og de samme tingene som vi kjempet for da – som retten til assistanse og for å få bestemme over sitt eget liv – er like aktuelle i dag. Det er trist, sier hun.

Duo på hjul

Regissøren er ikke den eneste i film-teamet som sitter i rullestol. Hovedpersonen er også rullestolbruker i det virkelige liv. 

Marie Flaatten har flere likheter med Ella, rollen hun spiller. De bruker begge rullestol og de er begge studenter. Men det er ikke skuespiller hun skal bli. De er psykolog. 

Likevel grep hun sjansen da Storstein så etter skuespillere til filmen. 

– Det jeg synes er givende med skuespill, er å kunne være et verktøy til å fortelle viktige historier. Det er en viktig film også av flere grunner. Dypest sett handler det om kjærlighet, om det nære menneskelige. 

Nå reiser både Storstein og Flaatten rundt for å vise frem filmen. Også det har sine utfordringer. Storstein forteller at mange kinoer ikke er lagt til rette for folk i rullestol.

– Nå kommer vi i hver vår stol og tar plass, sier Storstein. 

– Det er på tide!