Sjekker historiene til syriske familier

Ti barnefamilier er plukket ut av norske myndigheter. De skal få komme til Norge fra flyktningleirer i Hellas. Det bestemte regjeringen i fjor høst. Det skjedde etter at leiren Moria brant.

De 50 personene er flyktninger fra Syria. Denne uka blir de intervjuet i Aten. Norsk politi har reist ned for å snakke med dem. De skal sjekke bakgrunnen til de utvalgte familiene. Kanalen NRK skrev om saken først.

Fire personer fra Politiets utlendingsenhet (PU) har fått jobben. Det forteller Janne R. Austnes. Hun er seksjonsleder i PU.

– De intervjuer to familier per dag. I intervjuene prøver de å bruke tiden på å hente inn informasjon om familiene og personene, forteller Austnes til Klar Tale.

De sender informasjonen hjem til Norge. Så blir den med på å avgjøre om familiene får bli her.

De 50 som får komme til Norge, må oppfylle flere krav. De skal være syriske borgere. De må være del av en familie med barn. Flyttingen til Norge skal være til barnas beste. Og familien må kunne reise samlet til Norge. I tillegg må det være stor sannsynlighet for at de får opphold i Norge. Det har regjeringen bestemt. 

I intervjuene forsøker PU å få bekreftet hvem personene er. Eller å få avkreftet det. De sjekker at opplysningene de har gitt om seg selv, stemmer.

– Og så er det jo levd liv. At de har en historie som er sannsynlig. Og om de har noen knytninger til grupper eller andre ting som kan være en fare for sikkerheten til samfunnet vårt, sier Austnes.

En dokument-gransker er blant de fire norsk politi har sendt til Hellas. Slik kan de også sjekke dokumentene som familiene har lagt fram. Det var da de søkte om asyl i Hellas.

– Det kan være nasjonale ID-kort eller pass. Vi sjekker om selve dokumentet er ekte. Vi sjekker også om informasjonen i dokumentet virker ekte, sier Austnes.

– Hva må dere passe på når dere snakker med disse personene?

– Vi må jo ta hensyn til at dette er en veldig viktig dag for dem. Vi må ta oss tid til at de får en god ramme rundt samtalen. Sånn at de får sagt det de ønsker å si, forteller Austnes.

– Hva skal til for at noen ikke får komme hit likevel?

– Da må det være at de ikke har behov for beskyttelse. Eller at det er opplysninger som gjør at søkeren ikke skal ha status som flyktning. Eller at det er ting som kan være en trussel for det norske samfunnet, sier Austnes.

Så langt har de ikke funnet noen slike opplysninger, sier hun.

Flere har kritisert regjeringen. De mener Norge henter altfor få flyktninger fra Hellas. Før jul skrev 93 ordførere et brev til regjeringen. De skriver at 128 kommuner vil ta imot mange flere enn de 50 syrerne. Det skriver avisa Klassekampen.

– Vi er først og fremst utålmodige. Vi og veldig mange andre kommuner kan hjelpe flere enn vi får lov til, sier Alfred Bjørlo. Han er ordfører i Stad kommune.

Hilde Barstad er statssekretær i Justisdepartementet. Hun innrømmer til avisa at situasjonen er alvorlig. Hun sier at regjeringen har brukt mye penger på å hjelpe Moria-flyktningene der de er. Men at de venter på at landene i Den europeiske union skal bli enige. Før regjeringen vil binde seg til å ta imot flere.

Enn så lenge får ti familier komme til Norge. De kommer hit i løpet av januar eller februar. Et eget senter tar imot asylsøkere i Norge. Det ligger i Råde i Viken fylke. Familiene skal først dit.

I Norge skal sakene deres behandles som alle andre asylsaker.

– Det betyr at det blir gjort undersøkelser som i en normal asylsak, sier Austnes.