Slik er det å bli testet for korona-viruset

Er det bare en vanlig forkjølelse eller influensa? Eller kan det være korona-virus? Symptomene kan være vanskelige å skille. Folk kan bli usikre.

LES OGSÅ: Lurer du på om du er smittet av korona?

Nå kan alle bli testet, selv om de bare har milde symptomer. Folk ved kommunens korona-telefon eller legen din gjør en vurdering. Det fikk Klar Tales journalist selv oppleve denne uka. Det endte med en lang pinne opp i nesen.

Her forteller hun hva som skjedde:

Jeg er Karin Flølo, en av Klar Tales journalister. På mandag var jeg veldig i tvil om noen rare symptomer. Slik var dagen min:

Halsen er fortsatt ekkel og sår, slik den var i helga. Ikke veldig ille, men det merkes. Heldigvis ingen feber. Det er jo typisk for korona-sykdom. Jeg jobber hjemmefra som vanlig.

Det er helt sikkert ingenting, tenker jeg. Det har jo blitt kaldere vær ute. Ingen i familien virker syke, heller.

Jeg har kjent et svakt trykk over brystet. Er det noe med lungene? Det er der fortsatt mandag morgen. I flere dager har hodet verket. Men det skjer jo av og til.

Jeg klarer likevel ikke å legge fra meg tanken: Er det en bitte liten sjanse for at det er korona?

Symptomene kan være vanskelige å merke. Det har flere sagt. Folk smitter andre uten å ane det selv. Det er skummelt, siden noen kan bli veldig syke av viruset.

– Nå tar du ansvaret ditt, Karin, tenker jeg.

Klokka 11 føler jeg meg tøff. Da ringer jeg korona-telefonen for første gang. Det er et eget nummer kommunen min ber oss bruke. De har sikkert tatt imot en haug med telefoner.

De kan gi meg råd og ta en vurdering. Burde jeg testes eller ikke? Det kan jo de bestemme. Damen i telefonen spør om symptomer og hvor lenge de har vart. Hun setter meg opp på en test bare to timer senere.

Å, nei! Nå knyter det seg litt i magen. Det var testen jeg egentlig ikke ville ta. Folk beskriver den som ubehagelig. Jeg er den typen som blir stressa av et lite sprøytestikk. Litt pysete, jeg innrømmer det.

Kanskje testen ikke er så ille likevel. Og bare en liten andel personer tester positivt. Jeg har stort sett holdt meg hjemme i to måneder. Jeg er virkelig uheldig om jeg er smittet, tenker jeg.

Jeg skaffer meg en sjåfør, slik at jeg slipper å kjøre (mannen har tid). Vi drar til et annet sted i kommunen. Ved en parkeringsplass står det et stort, hvitt telt. Det er ganske vanskelig å ta feil. Et skilt fra kommunen viser vei. Her skal det testes!

Et par biler kjører foran oss. Folk går ikke ut av bilene sine. De blir testet gjennom vinduet i teltet.

En kvinne i gul beskyttelses-drakt og munnbind stopper oss. Hun spør hvem vi er og leter gjennom en bunke med lapper.

Jeg er litt forvirra og håper mannen følger med. Jeg bare tenker på den bomulls-pinnen i nesen. Altså den ubehagelige delen av testen.

Vi stopper bilen midt i teltet. En annen kvinne kommer ut. Hun er helt tildekket, vi ser bare øynene. Hun hilser.

– Her, ta dette, sier hun. Et papirtørkle. Pinnen kan treffe noen tårekanaler. Du kan få tårer i øynene.

De som står der, har testet mange. Det kan ikke være så ille, tenker jeg.

Opp med munnen. – Æææææ, skal jeg si. En bomulls-pinne i svelget gjør at jeg brekker meg litt. Men det tar bare noen sekunder. Puh, da er det overstått.

Pinnen som skal i nesen, er lang. Jeg ser foran meg noen bilder. Av folk som kniper igjen øynene fordi det er ekkelt.

Ikke tenk, Karin! sier jeg til meg selv. Jeg legger hodet inntil nakke-støtten i bilen. Ikke tenk! Pinnen skal finne slimhinnene langt oppe i nesen. Jeg kjenner at den beveger seg nesten ved øyet. Men bare noen få sekunder. Det var slett ikke vondt, men litt ubehagelig. Du kan kjenne noen tårer og bli litt snufsete. Det lille papiret fikk jeg jo bruk for.

Helse-sykepleieren legger testen i et rør. Det har riktig navn og person-nummer på, noe hun sjekket først. Resultatet kommer om noen dager. Jeg får beskjed om å vente på en telefon.

Og gjett om jeg gjør det. Jeg holder meg hjemme, men trenger ikke vente særlig lenge.

Allerede dagen etter ringer telefonen. Testen er negativ, som jeg håpte. Jeg har heldigvis ingen covid-19 (korona), ifølge den.

Men er du syk, skal du fortsatt holde deg hjemme, fikk jeg klar beskjed om. Symptomene må gi seg, og deretter bør jeg vente enda en dag.

Det er best å være på den sikre siden i disse dager.